35 barnevernsaker for domstolen på fire år - Norge dømt igjen

– Tilbakemeldingen fra Strasbourg er at man går for hardt ut. Barnevernet reagerer for hardt, og er ikke fleksible nok når det kommer til å arbeide med de biologiske foreldrene. De settes ofte på sidelinjen, sier barnevernsforsker Asgeir Falch-Eriksen ved NOVA.

Norge har siden 2015 hatt 35 saker som gjelder barnevernspraksis til behandling i Den ­europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Sju av sakene er avgjort – fem har endt i dom og to i fri­kjennelse.

· VÅRT LAND MENER: «Den store køen av norske barnevernssaker i Strasbourg er alene nok til å slå fast at det bør skje endringer»

Nektet kontakt

De to dommene som kom tirsdag ­konkluderer med at mødrenes menneske­rettigheter er krenket etter at de ble nektet kontakt med sine barn som levde i fosterfamilie.

Den ene saken gjelder en polsk kvinne bosatt i Norge, som ble fratatt barnet sitt i 2012. ­Kvinnen har i flere rettsrunder i Norge ­erkjent at hun på det tidspunktet ikke var egnet til å være ­forelder og at omsorgs­overtakelsen ­dermed var forsvarlig. To år ­senere mener hun at hun ­hadde skjerpet seg og søkte om å få ­barnet tilbake.

Dette ble avvist og norsk rett nektet også kvinnen rett til å ha kontakt med barnet, samt krevde at fosterfamiliens adresse skulle holdes skjult for henne.

Kristen familie

Den andre ­saken gjelder en somalisk kvinne som kom til Norge kort tid ­etter at hun fødte en sønn i 2009. ­Sønnen ble i 2010 akuttplassert i fosterfamilie.

Hun ønsket at barnet etter akuttplasseringen skulle havne hos en muslimsk familie, eller en familie i kvinnens nettverk. Barnet ble plassert hos en kristen familie som fikk adoptere ­barnet. Den biologiske moren mistet da foreldreretten og mistet etter det kontakt med barnet. ­Kvinnen klaget.

Hun spurte ikke om å få ­barnet tilbake, men hun ­mente hun ­hadde rett på kontakt med ­sønnen, blant annet for at han skulle få kjennskap til sine ­kulturelle og religiøse røtter.

­­· LES OGSÅ: Krever at barnevernet sikrer religiøs kontinuitet

Rett på samvær

Dom­stolen tok ikke stilling til selve ­omsorgsovertagelsen, men ­landet i begge tilfeller på at ­kvinnene har rett til samvær med sine barn.

– Retten noterer at ­kvinnens kontakt med barnet fra ­begynnelsen av har vært sterkt begrenset på grunn av myndighetene, noe som i seg selv kan føre til at familierelasjonene ­brytes ned, skriver domstolen i sitt sammendrag om saken.

De konkluderer også med at myndighetene dermed ikke kan peke på sammenbrudd i familierelasjonen som en begrunnelse for at fosterforeldrenes adopsjon skulle godkjennes «når de selv hadde skapt situasjonen ved å unnlate å ta grep for å gjenforene en familie».

Ikke gjenforening

Retten er generelt kritisk til at det ikke er forsøkt gjenforening av de ­aktuelle barna og mødrene på et tidlig tidspunkt, selv om de fastholder at barnet nå har fått så sterk tilknytning til foster­foreldrene at det er uforsvarlig å ta dem ut derfra.

Den kritikken går igjen i ­dommene mot Norge, ifølge ­Falch-Eriksen:

– Historisk vet vi at arbeid med tilbakeføring er noe som ikke er godt nok prioritert av barneverntjenestene.

­­· LES OGSÅ: Høyre vil nekte småkommuner eget barnevern

Erna: Må sikre kvalitet

Dommene i Stras­bourg mot det norske barne­vernet viser at det må jobbes enda mer med kvalitet og kompetanse i barnevernet, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Solberg peker på at i de ­tidligere barneverns­dommene er Norge ikke felt for selve omsorgs­overtakelsen av barn, men på ulike forhold i ­prosessen rundt.

Hun påpeker at det er viktig med enda høyere kompetanse for å sørge for at alle vedtak er juridisk riktige.

– Men alltid med hensyn til én ting, nemlig barns beste. Barn skal oppleve at en omsorgsovertakelse fra det offentlige skal være til noe bedre, sier Erna Solberg.

---

EMD

• Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)
• Består av en dommer fra hvert av Europarådets 47 medlemsland.
• Høyeste ankeinstans for innbyggerne i de land domstolen dekker. Har i en rekke tilfeller overprøvd nasjonale domstoler, som Høyesterett i Norge. Kan motta klager fra stater og individer, ­grupper og organisasjoner som er uavhengige av staten.
• Avgjørelsene er bindende, og Europarådets minister­komité skal påse at dommene gjennomføres.
• For å unngå fremtidig ­krenkelse av Menneskerettighetskonvensjonen er det ofte nødvendig å endre lovgiving eller forvaltningspraksis.
• Siden 2015 har domstolen tatt inn 35 saker som gjelder norsk barnevernspraksis. Sju av sakene er avgjort, med ­fellende dom mot Norge i fem av dem og frikjennelse i to saker.
• Kilde: NTB, Store Norske Leksikon, Norges institusjon for menneske­rettigheter, Dagbladet

---