14 av årets 20 verste kriser er i Afrika

Listen fra International Rescue Comittee (IRC) er todelt. Blant topp ti, altså landene med verst utsikter, er seks afrikanske land. Blant de ti neste på overvåkningslisten er åtte afrikanske land.

Listen understreker en voldsom kontrast mellom håpløshet og håp på det afrikanske kontinentet. Så sent som i oktober i fjor la Det internasjonale pengefondet (IMF) fram en prognose der sju av verdens raskest voksende økonomier det neste halve tiåret ventes å være afrikanske land.

Se listen nederst over de ti hardest rammede landene og hvorfor de er det.

Jemen er fortsatt verste krise

For andre år på rad er krigsherjede Jemen landet IRC regner som mest utsatt for humanitær katastrofe, foran DR Kongo, Syria, Nigeria og Venezuela.

– 2019 var et ødeleggende år for sivile som er fanget i krise over hele verden. Allerede de første dagene av det nye året har vi sett en opptrapping i spenningene mellom USA og Iran. Det risikerer å ytterligere forverre kriser i flere land på overvåkningslisten, spesielt i Midtøsten, sier IRC-president David Miliband i forbindelse med lanseringen av rapporten.

Miliband frykter straffefrihet

Miliband mener at vi nå er inne i «straffefrihetens tidsalder», med over 70 millioner mennesker er på flukt over hele verden:

– Væpnet konflikt og svekket respekt for internasjonal humanitær rett, samtidig som vi opplever en krise i globalt lederskap, innebærer at krisene i 2020 vil forverres og ikke gå tilbake, er den pessimistiske spådommen fra Miliband.

Sahel-regionen et kriseområde

Den tydeligste endringen fra fjorårets liste fra IRC, er at det går fra vondt til verre i Sahel-regionen, fra Mali til Sudan. Nesten alle Sahel-landene er nå med på listen, der Burkina Faso, Burundi og Chad er «nykommere» i 2020.

Sahel-krisen er en potent miks av voldelig kamp om ressurser og politisk, etnisk og religiøs makt, samt forverret av økende forekomst av tørke og flom som trolig henger sammen med klimaendringene.

Macron vert for toppmøte

Mandag var Frankrikes president Emmanuel Macron vert for et toppmøte med lederne for fem land i Sahel-regionen, med kampen mot ytterliggående islamistgrupper øverst på dagsorden. Samtidig inviterer Frankrike Norge til å delta med flere soldater i en styrke i Mali.

Siden i fjor er Bangladesh, Mexico, Nicaragua og Pakistan ute av listen. De 20 landene som IRC peker på, teller totalt bare litt mer enn 10 prosent av klodens befolkning, men huser 80 prosent av alle dem i verden som trenger humanitær assistanse.

De kongolesiske provinsene Nord-Kivu og Ituri er for tiden episenter for historiens nest største utbrudd av ebola. Her gravlegges et ebola-offer på den muslimske gravlunden i Beni. Foto: Jerome Delay/NTB scanpix

Konfliktene blir mer langvarige

Det er altså snakk om konsentrert lidelse i et fåtall land, og bortsett fra i Venezuela er alle de ti verst rammede landene herjet av omfattende voldelig konflikt. Verden har de siste årene sett en tendens til mer langvarige konflikter, slik krigen i Syria fortsatt er et dystert eksempel på.

Det innebærer blant annet en kraftig rasering av både offentlig og sivil infrastruktur, med svekket adgang til utdanning helsetjenester, og dermed potensielt negative virkninger for generasjoner framover.

Ebola og andre helsekriser truer

Helsekriser forsterkes av spredning av smittsomme sykdommer, som blant annet ebola i DR Kongo, Burundi, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk. Kolera forekommer i enda flere av de mest utsatte landene, inklusive Nigeria, Somalia, Sudan og Jemen.

I 14 av de 20 landene på listen er det ifølge organisasjonen ACAPS «svært sterke» eller «ekstreme» hindringer for å få fram humanitær assistanse. Det dreier seg ikke bare om voldshandlinger som truer hjelpearbeideres sikkerhet, men også om myndigheter som bevisst legger hindringer i veien mot å få hjelp fram til de som trenger det mest.

På seks år har krig og konflikt i verdens yngste land, Sør-Sudan, drept nesten 400.000 mennesker. Disse guttene har fått hjelp på et senter drevet av Oxfam på Nyajam. Foto: Sam Mednick/NTB scanpix

Advarer mot å undergrave humanitær rett

IRC-president David Miliband etterlyser større politisk vilje, diplomati og koordinert innsats for å forhindre og løse konflikter, samt økt etterlevelse av humanitær lov og rett.

– Ellers er det ikke noe håp om at konsekvensene av disse humanitære krisene vil bli redusert, som massiv fordrivelse, kvinner og jenter som utsettes for vold, utbredt sult, ødelagte helsesystemer og en tapt generasjon barn uten sjanse for utdanning, advarer Miliband.

Listen over de ti hardest rammede landene:

1. Jemen
Etter nesten fem år med krig regnes Jemen som verdens største humanitære krise. Åtte av ti jemenitter, 24 millioner mennesker, har i 2020 behov for humanitær hjelp. Siden 2015 har anslagsvis 250.000 mennesker dødd som en direkte eller indirekte følge av krigen.

2. DR Kongo
Etter nesten 30 års voldelig konflikt i det østlige DR Kongo, finnes det nå over 100 væpnede grupper i regionen, noen med forgreininger til naboland. Nær 16 millioner kongolesere trenger humanitær hjelp, og fem millioner mennesker er internt fordrevet. For tiden er Nord-Kivu og Ituri episenter for historiens nest største utbrudd av ebola.

3. Syria
Snart ni år etter at krigen brøt ut er seks millioner syrere fordrevet i eget land, mens 5,7 millioner har flyktet til andre land. Nesten 11 millioner syrere er avhengig av humanitær hjelp for å klare seg. Under enn halvparten av alle helsefasiliteter er fullt operative, og mer enn hver tredje skole er skadet eller ødelagt.

4. Nigeria
Afrikas mest folkerike land preges av flere kriser og ustabilitet. De militante islamistene i Boko Haram har vært involvert i over 30.000 drap de ti siste årene. I 2015 drepte gruppen flere mennesker enn IS gjorde samme år. IRC venter fortsatt mange konflikter og økte humanitære hjelpebehov i 2020.

5. Venezuela
Det latinamerikanske landet har i årevis vært preget av dyp politisk, økonomisk og humanitær krise. Sju millioner mennesker, nær en fjerdedel av befolkningen, trenger humanitær hjelp. I løpet av 2020 er det ventet at antallet venezuelanere som har flyktet fra landet vil komme opp i 5,5 millioner.

6. Afghanistan
Islamistene i Taliban kontrollerer nå større deler av Afghanistan enn noen gang siden de ble jaget fra makten i 2001, og IS har også skaffet seg fotfeste i det fortsatt lutfattige landet. Taliban og USA var nær en fredsavtale i fjor, men den kollapset. Hver fjerde afghaner, 9,4 millioner mennesker, trenger humanitær assistanse.

7. Sør-Sudan
På seks år har konflikten i Sør-Sudan drept nesten 400.000 mennesker. Millioner er drevet på flukt. Krigen har sammen med tørke og flom ført til at fire av ti sørsudanere lider av sterk matvareusikkerhet. President Salva Kiir og opposisjonsleder Riek Machar har stadig utsatt frister for fredsløsning, den siste til midten av februar.

8. Burkina Faso
I løpet av fjoråret ble en halv million mennesker drevet på flukt. Væpnede grupper, noen tilknyttet globale jihadistgrupper som IS og al-Qaida, har omfattende territoriell kontroll utenom de store befolkningssentraene. Landet er et av de fattigste og mest underutviklede i verden, og International Rescue Comittee (IRC) venter ytterligere forverring av konflikten i 2020.

9. Somalia
Somalia har siden president Siad Barres fall i 1991 vært preget av ustabilitet og manglende sentral kontroll. Over 5 millioner somaliere, drøyt 40 prosent av befolkningen, er avhengig av humanitær assistanse. Islamister både i al-Shabaab og en IS-tilknyttet gruppe utgjør en stadig trussel. Manglende regn har forsterket matvarekrisen.

10. Den sentralafrikanske republikk (SAR)
Mer enn to tredjedeler av SAR kontrolleres av væpnede grupper. En fredsavtale i februar 2019 tente et håp, men forhindret ikke at konflikt i fjor drev 600.000 millioner på flukt til naboland, og like mange internt. Annenhver innbygger, 2,6 millioner mennesker, er avhengig av en eller annen form for nødhjelp.

---

Fakta:

---