Tonene etterlot seg et avtrykk av det store – Gud – hinsides alle statsbudsjetter og alt som har gått og kan gå galt
Har en ikke kjent sin besøkelsestid, er det for sent. Den verdensvante organisten Daniel Roth spilte til drønnende jubel og smellvakker orgellyd mot veggene i Paulus kirke under Oslo orgelfestival.
JUBEL: Daniel Roth «hjemme» ved orgelet i Saint-Sulpice, Paris. Tirsdag spilte han jubel og ettertanke inn i Paulus kirke i Oslo.
Lars O. Flydal
Daniel Roth - titulærorganist i Saint-Sulpice i Paris siden 1985, med størrelser som Charles-Marie Widor og Marcel Dupré som forgjengere – spilte ved innvielsen av det nye orgelet i Sofienberg kirke for fem år siden. Det sitter i fremdeles. Nå, denne tirsdagen, satte han standard for årets Oslo orgelfestival, med noe som utilstrekkelig sagt kan kalles ordløs jubel (som Augustin sa), det som skjer når en vender seg bort fra ordene og lar hjertet «synge»: César Francks Grande Pièce Symphonique skrider «granskende» fram mot jubel og en av Charles-Marie Widors orgelsymfonier, som er jubel.
LES MER: Eyvind Grovens sanger i ny innspilling er leskende som et glass kaldt, friskt vann
Katedral uten katedral
Bestill abonnement her
KJØP
