En enkel tone, vakkert spilt

Han er på listen over verdens tre mest spilte­ samtidskomponister – ikke noe kvalitetsstempel i seg selv, men et hint. Han trenger ikke forsvares, han har sitt gjennomlyste personlige­ «språk», gjenkjennelig på avstand, på stor avstand: Få toner, mye stillhet, som gjør verden rik – selv «motstandere» av denne intense enkelheten innrømmer det når de hører seg rundt, de vil bare ikke kalle det musikk. Merkelig nok, hva betyr nå det? Det er vanskelig å snakke seg fra noe som fascinerer ved en ren og skjær, gjenkjennelig menneskelighet.

Mikrokosmos

Arvo Pärt sliter­ med én – sikkert flere – ting, de som hiver etter ord og skal «forklare» musikken hans med ord som «meditasjon», «kosmos» og «ånd», tåke fra ende til annen. Kan en ikke bare si at han forholder seg til en annen verdensorden, og den verdens­ordenen har mange av oss mistet ut av hukommelsen? Selv sier han: