Den bortkomne faderen

Det hviler noe farefullt over hele Peter Perrett, tidligere frontmann i punk-bandet The Only Ones, som holdt på mellom 1976 og 1982. Denne faren er også nedfelt i hans helt nye, andre soloalbum Humanworld, som følger opp debuten How The West Was Won fra 2017. Det farefulle og ville er likevel kombinert med utsøkte doser med rockeromantisk ballademakeri. Plata er i og for seg like britisk som det Duffy representerer, men dette er musikk som ser seg rundt i et landskap der herointåka har fylt mye av tilværelsen, men nå har lettet.

Gebrekkelige kjærlighetssanger

Det er høyst vital musikk som kommer ut av de mange årene som forsvant til narkotikaen. At den nye plata også har ganske store innslag av gebrekkelige, skjøre kjærlighetssanger mellom rockere frontet av snakkesynging og svære gitarer, gjør at den føyer seg også inn i en fin rocketradisjon fra Jacobites til Johnny Thunders. Andre referanser her kan være Television, Velvet Underground og Rolling Stones, men ikke uten de sterke føringene som ligger i post-punken og 80-tallets new wave-sound i tillegg.