Året er 1985. På en gutteskole i storbyen Karaj i Iran er det morgenoppstilling. Ute i skolegården, omgitt av høye murer, står elevene på sirlige rekker. De er inndelt etter høyde og alder, i giv akt.
Foran dem står rektor på et opphøyd podium. Ved siden av ham står den strenge, religiøse rådgiveren, utsendt fra ayatollaen i Teheran. Rektor ønsker god morgen i mikrofonen og kommer med noen generelle formaninger om orden og oppførsel. Så roper han, med en knyttet neve høyt i været:
– Død over USA!