Skal vi fortsatt følge Konstantins visjon?
KIRKE OG STAT: I år feirer kirkene at det er 1700 år siden kirkemøtet i Nikea. Det kan være gode grunner til å spørre seg om den visjonen som keiser Konstantin hadde for forholdet mellom stat og kirke fortsatt skal være retningsgivende, eller om er det tid for oppbrudd og et farvel med kirkelig status quo.
– Konstantin hadde som målsetting å sørge for at kirken framsto som én i bekjennelsen av den kristne troen. På keiserens befaling ble ordene om at Jesus Kristus er «av samme vesen som Faderen» tatt inn trosbekjennelsen, skriver innsenderen. På bildet: Ikon fra Mégalo Metéoron Klosteret i Hellas, med motiv fra det første økumeniske konsil i Nikea (325 e.Kr.), med kjetteren Arius i nederste del av ikonet.
Wikimedia Commons
I år feirer kirkene at det er 1700 år siden kirkemøtet i Nikea hvor noen hundre biskoper på keiser Konstantins initiativ kom fram til den trosbekjennelsen som siden er blitt kalt for Den nikenske trosbekjennelsen.
Biskopene kom til Nikea fordi keiseren fant maktpåliggende å innkalle dem, han var selv til stede ved deler forhandlingene. Konstantin hadde som målsetting å sørge for at kirken framsto som én i bekjennelsen av den kristne troen. På keiserens befaling ble ordene om at Jesus Kristus er «av samme vesen som Faderen» tatt inn trosbekjennelsen.
Minoritet til majoritet
Bestill abonnement her
KJØP
