Drømmen om en møteplass for alle
HOLDNINGER: Menighetene er en av svært få arenaer der mennesker med utviklingshemming kan komme som de er, tilhøre et helt vanlig sosialt miljø og kanskje til og med bidra aktivt. Kirken er unik med sine inkluderende idealer. Dessverre betyr ikke det alltid at menighetene har en inkluderende praksis.
– Jeg er klar over at min datter antagelig kommer til å leve lenger enn meg. Hun er enebarn i en liten familie, så hun trenger nettverk utover sin nærmeste, skriver forskeren. På bildet: Sofie Daae Kversøy og sogneprest Christoffer Tjelle i Austad Fjell menighet (Fjell kirke). Bildet er fra jubileumsfesten i Fjell kirke i Drammen høsten 2024. Bildet er tatt Lisa Røren Hansen, assistenten til Sofie.
Takk til Arild Sem og hans innlegg i Vårt Land 22. januar i år. Jeg er også far til en ung dame som har en utviklingshemming. Hun heter Sofie og er 19 år. Min hovedoppgave i livet er å gjør alt jeg kan for at hun skal ha meningsfull hverdag og et godt liv.
Høyland, Hatling og Halvorsen skriver i en rapport fra 2021, Likestilt, normalisert og inkludert? Erfaringer med kjøp av egen bolig for utviklingshemmede, at personer med utviklingshemming har få eller ingen møteplasser i nærmiljøene de tilhører og har minimal kontakt med naboer.
Her har de lokale menighetene har unik mulighet til å bidra. Menighetene er stabile, lokale og åpne. Kirkens frontfigur Jesus, oppsøkte aktivt personer med funksjonshemming, utstøtte og syke. Han samlet folk og sørget for grunnleggende behov. Han snakket i hverdagsspråk og brukte lignelser slik at alle kunne ha mulighet til å forstå. Bibelens budskap er enkelt: Vi er alle velkommen, vi er frelst av nåde og vi oppfordres til å skape felleskap som tar vare på hverandre.
Bestill abonnement her
KJØP
