Lederskap i frikirkelig sammenheng ble igjen satt på dagsorden i TV2-serien «Under Guds øye». Dokumentaren om menigheten Sannhetens Ord, hvor lederskapet ble tillagt en gudgitt status, hadde i snitt over 700.000 seere.
Kritikken mot usunn menighetsledelse kommer ikke bare utenfra. Den artikuleres også tydelig gjennom sentrale stemmer i Frikirke-Norge. Sten Sørensen og Jarle Waldemar har nylig utgitt boken En bærekraftig kirke. Her tematiserer de «smertefulle erfaringer i kristen kontekst» og farene som truer «når kirken blir en sekt».

Topptungt
Det farevarselet er ikke av ny dato. Derimot har det en lang historikk. Karl Andreas Jahr skrev i Dagen (14.1) at en «topptung lederstil» har preget pinsebevegelsen siden 1990-tallet. Den praksisen kan tilrettelegge for at lederen får et nærmest ubegrenset handlingsrom. Samtidig passiviseres store deler av menigheten. Initiativ, kreativitet og nytenkning hemmes. Med andre ord risikerer menighetene å miste mye av sitt potensial for utvikling og vekst, hvis de ikke tar temaet opp til drøfting.
Demokratiske strukturer er verdifulle, nettopp fordi de målbærer et ideal om involvering og åpenhet. Hvor slike strukturer er svake, uteblir en avklaret maktfordeling og maktbruk blir mindre transparent. Det muliggjør autoritær ledelse og stilner kritiske røster.
Ifølge professorene Åkerlund og Tangen (2018) er pentekostale organisasjoner, eller pinsemenigheter, særlig åpne for autokratisk og karismatisk ledelse. Det kan utvikles negative former for gruppetenkning i disse miljøene. Den innsikten kan menighetene, pastorer inkludert, reflektere over og samtale åpent om.
Samspillet mellom lederskap og følgerskap
Sannhetens Ord er ikke et typisk eksempel på frikirkelig ledelse. Vi vil understreke at frimenigheter allerede løfter frem disippelskap samtidig som menigheten utvikler et bærekraftig lederskap. Frikirkeligheten har stor demokratisk kapasitet gjennom sterkt engasjement, utstrakt frivillig innsats og muligheten til å påta seg ansvar.
Pastorer bidrar sammen med andre i å rekruttere, involverer og utruste og i og medarbeidere. Denne positive dreiningen bidrar til en mindre ledersentrert tilnærming.
Hvis ledelse er en sosial prosess, er medarbeiderskap minst like viktig som lederskap
Det er også et viktig signal at Pinsebevegelsens årlige LED-konferanse valgte disippelskap som hovedtema. Øystein Gjerme, Pinsebevegelsens leder, begrunnet valget i et ønske om å knytte det kristne livet til personlig disippelskap, og ikke til profilerte menigheter og ledere (Vårt Land 8.1). Men kulturendringer tar tid, også i en grasrotsbevegelse som Pinsebevegelsen Norge.
Følgere og ledere
«I am not a follower!» er både en sangtittel og slagord, og «I am a leader» er gjerne fortsettelsen. Vi er alle følgere på en eller annen måte. Likevel har ledelsesforskningen i lang tid ensidig fokusert på lederen. Dette påvirker hvordan vi forstår og praktiserer ledelse og følgerskap, også i kirkelige kontekster.
Ledelse beskrives ofte som en innflytelsesprosess. Og ut fra en ledersentrert forståelse er det lederens oppgave å motivere følgeren, som gjerne anses som «antennelig» materiale som kan settes i brann, eller motiveres til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort– dersom lederen bruker de rette verktøyene, ordene eller har den rette personligheten.
En slik forståelse kan fort gjøre følgere til passive mottakere, fremfor aktive deltakere.
Sosial og relasjonell prosess
Fremtredende ledelsesforskere, som Mary Uhl-Bien og Mats Alvesson, løfter frem ledelse som en sosial og relasjonell prosess. Ledelse er noe som skapes i samspillet mellom mennesker. Nettopp fordi dette ikke er en énveis-prosess, gir det mening å også gi oppmerksomhet til den andre siden av relasjonen. I Norden foretrekker vi ord som «medarbeider» heller enn «følger», og det er også mer beskrivende.
For hvis ledelse er en sosial prosess, er medarbeiderskap minst like viktig som lederskap. Her er kontekst viktig, ikke minst når det gjelder kultur og ledelsesidealer. Hva er den gode balansen mellom lederskap og følgerskap? Hvordan dette utfoldes i norske frimenigheter, trenger vi mer kunnskap om. Temaet undersøkes i den ene kronikkforfatterens PhD-prosjekt.