Verdidebatt

Sykepleier! Lærer! Politi! President! Pilot! Lege!

UTDANNELSE: Et hav av hender løfter seg i været. Jeg har spurt barna i Mountougoula om hva de drømmer om å bli etter at de er ferdige på skolen. De er ikke vanskelige å be.

Mange av barna lever i ekstrem fattigdom. De vokser opp i familier og lokalsamfunn som mangler det meste. Det finnes ikke penger til å dekke helt grunnleggende menneskelige behov. Men når barna setter seg på skolebenken, får de mot til å drømme om en bedre fremtid og skape en vei ut av den destruktive fattigdommen. Utdanning gir håp.

Barna som ivrig forteller meg om fremtidsplanene sine, har også en annen ting felles: De pleide å stå utenfor skolen. Som så mange andre barn i det vestafrikanske landet Mali, fikk de aldri begynne på skolen, eller så droppet de ut etter noen måneder eller år på skolebenken. Nå går barna i Mountougoula på «hurtigskole» for å ta igjen det tapte. Gjennom noen intense måneder får barna opplæring i pensumet de har gått glipp av.

Målet er å kunne begynne i den «vanlige» skolen igjen. Og de fleste lykkes. Statistikken viser at 9 av 10 barn som går på «Speed School», vender tilbake til det formelle utdanningsløpet. Denne nye sjansen gir barna en mulighet til å skaffe seg kunnskapen de trenger for å kunne bryte fattigdommens onde sirkel.

Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen

Menneskerettigheten

Ikke alle barn i Mali er like heldige. Mali er et av verdens fattigste land, og et av de lavest plasserte på FNs utviklingsindeks, som baserer seg på forventet levealder, inntekt og utdanningsnivå. Til tross for forbedringer i utdanningssektoren i Mali det siste tiåret, står fortsatt over to millioner barn i alderen 5 til 17 år utenfor skolesystemet. Og det er de mest marginaliserte som ikke får plass på skolebenken, eller som dropper ut.

Fattigdom, barnearbeid og tidlige ekteskap holder mange av barna borte fra skolen, mens mange andre mangler en skole der de bor eller er på flukt fra konflikten mellom myndighetene og væpnede jihadister.

Utdanning er en menneskerett. Likevel anslår FN at 250 millioner barn verden over ikke går på skolen. Det er dramatiske tall. En stor del av verdens barn får ikke oppfylt en av sine mest grunnleggende rettigheter.

Det er på høy tid å fylle skolene

Samtidig lover det dårlig for vår felles framtid. Det er ikke mulig å utrydde den ekstreme fattigdommen uten at flere barn får sette seg på skolebenken og fullføre sin utdanning. Og lykkes vi ikke med å gjøre den ekstreme fattigdommen til historie, kan vi bare glemme å oppnå en bærekraftig utvikling og sikre en verden med demokrati, stabilitet og fred.

Lenge så vi at antallet fattige i verden sank og barns deltakelse på skolen økte. Men under pandemien snudde denne positive trenden. Skolene var stengt over lang tid, lærerne fant seg andre jobber, og barnas læringstap var enormt. I Mali er det bare halvparten av unge mellom 15 og 24 år som kan lese. 70 prosent av tiåringer i fattige land kan ikke lese en enkel setning. Denne utviklingen gir all grunn til bekymring.

De fattigste landene

Parallelt med denne utdanningskrisen svikter finansieringen av utdanning. Under og etter pandemien reduserte mange land sine utdanningsbudsjetter. Da pandemien blåste over, oppsto det nye internasjonale kriser og økonomisk uro. Mange vestlige land har nedprioritert bistand til de aller fattigste landene, og utdanningsbistanden har vært særlig utsatt. Ifølge UNESCO mangler det over 1000 milliarder kroner i årlig finansiering for at de fattigste landene skal kunne nå sine utdanningsmål.

Norge er ett av landene som har nedprioritert bistand til utdanning. Regjeringen skar kraftig ned på potten som skal gå til å sikre skolegang, lærere, skolebøker og trygge læringssteder for barn i utviklingsland. Et forsiktig anslag tilsier at minst én million barn har gått glipp av skolegang på grunn av disse kuttene.

Vi står midt i en utdanningskrise

For Strømmestiftelsen er dette en uforståelig prioritering i utviklingspolitikken. Veien ut av fattigdom starter første skoledag. Betydningen av utdanning i kampen mot fattigdom er godt dokumentert. I Norge vet vi svært godt hvor viktig lik rett til utdanning er for å skape et velferdssamfunn med små forskjeller og like muligheter for alle.

I år er det stortingsvalg. Til høsten skal det forhandles en ny regjeringsplattform. Uavhengig av om vi får en rødgrønn regjering ledet av statsminister Jonas Gahr Støre, eller en ny borgerlig regjering, må utdanning for alle løftes som en prioritet. Så langt er signalene fra Høyre og Venstre svært gode – mens vi venter og håper på et tydelig budskap fra Arbeiderpartiet.

Fyll skolene!

Vi står midt i en utdanningskrise, der vi svikter millioner av barn og fratar dem deres rett til skolegang.

Da Malala Yousafzai fikk Nobels fredspris for ti år siden, ba hun innstendig om at verdens ledere måtte sikre alle barn – og særlig jentene – en plass på skolebenken. «De tomme klasserommene, den tapte barndommen, det bortkastede potensialet – måtte disse tingene ta slutt med oss», sa hun, og fortsatte: «La dette bli siste gangen et klasserom står tomt. La dette bli siste gangen en jente får høre at utdanning er en forbrytelse og ikke en rettighet. La dette bli siste gangen et barn ikke går på skole».

Vi venter på at Norge skal ta Malalas ord på alvor – og lede an i det krafttaket som trengs for å få barn tilbake på skolebenken. Det er på høy tid å fylle skolene.


Mer fra: Verdidebatt