Vårt Land har behørig dekket at Fredrik Hansen er utnevnt til ny katolsk biskop i Oslo, med både reportasjer, bilder og intervjuer.
Men det er ett forhold Vårt Land – bevisst eller ubevisst – unnlater å nevne. Det er det faktum at biskop Fredrik Hansen ikke har fått bispejobben fordi han er den dyktigste kandidaten. Fredrik Hansen – i likhet alle andre med religiøse lederposisjoner i Den katolske kirke – har fått jobben fordi han er dyktig og har kjønnsorganer med en gitt utforming.
Den katolske kirke er et vernet arbeidsmarked som fullstendig – uten blygsel – utelukker kvinner fra religiøse lederposisjoner. Dette er et arbeidsmarked basert på en kjønnskvotering så radikal at selv den mest outrerte feminist aldri ville ha kommet på å foreslå noe lignende i kvinners favør.

Kjønnet rasisme
Den Fredrik Hansen er født samme år som meg selv, i 1978. Jeg kjenner mange kvinner som er katolikker i denne generasjonen. Ingen av disse vil noensinne ha mulighet til å bli tenkt på eller utpekes til en religiøs lederposisjon i Den katolske kirke. Jeg kjenner på et enormt sinne på vegne av disse kvinnene.
Selv hadde jeg skammet meg hvis jeg – som Fredrik Hansen – hadde fått en lederposisjon i en organisasjon hvor jeg visste at halvparten av befolkningen var diskvalifisert som reelle søkere i kraft av en medfødt egenskap.
Jeg hadde skammet meg på samme måte som jeg hadde skammet meg hvis jeg som hvit hadde fått en lederposisjon i Apartheid-Sør-Afrika. Sammenligningen er bevisst. Ethvert arbeidsmarked som utelukker deler av befolkingen fra å være søkere, er et verdibevisst arbeidsmarked. Den bærende verdien i Den katolske kirkes verdibaserte arbeidsmarked er kjønnet rasisme.
«Keiserens nye klær»
Å påpeke denne kjønnede rasismen, er å oppføre seg som barnet i HC Andersens eventyr, «Keiserens nye klær». Alle ser at keiseren er naken, men ingen sier det, fordi det bryter med konvensjonene å si sannheten høyt. Det er sosialt risikabelt å bryte konvensjoner. Vårt Lands dekning er et godt eksempel er noe alle vet, men som ingen snakker om eller tillegger betydning. Slik bidrar Vårt Land til en normalisering av kvinnediskriminering.
Menighetsblad kan ha hygge som horisont. En avis skal ha kritisk journalistikk som horisont
Å kalle Den katolske kirkes arbeidsmarked for kjønnet rasisme, er selvsagt ikke populært blant alle som er opptatt av økumenikk. Men hvis økumenikk i praksis legitimerer deloffentligheter med en lavere etisk standard for diskriminering mot kvinner og skeive enn resten av samfunnet, er økumenikken etisk konkurs.
Religiøs Se og Hør
Det er viktig med nisjeaviser som har spisskompetanse, slik Vårt Land har. Men det er ikke behov for Vårt Land når den i praksis blir en religiøs utgave av Se og Hør, med kose-intervjuer hvor redaksjonen lar seg blende av det lett eksotiske og av makthierarkier.
Menighetsblad kan ha hygge som horisont. En avis skal ha kritisk journalistikk som horisont. En avis skal være opptatt av spørsmål knyttet til rettferdighet, ikke religiøst fjas.
Når skal Vårt Land spørre hva han vil gjøre for å avskaffe Den katolske kirkes kjønnede rasisme? Når skal Vårt Land spørre Fredrik Hansen – eller andre biskoper i Den katolske kirke – når han vil trekke Den katolske kirkes kirkes støtte til den såkalte «felleskristne» erklæringen?