Førre veke kunne vi endeleg lese at Israel og Hamas har vorte einige om ein våpenkvileavtale. Men som Espen Barth Eide sa i eit intervju, betyr ikkje dette at det er fred, men heller at det er eit startpunkt for arbeidet for ei løysing. Vidare sa han at ein denne gongen ikkje kunne tillate at dette ikkje fører til ei politisk løysing. Men kva skal til for å lukkast denne gongen?

Til dette spørsmålet vil eg løfte fram KrF sitt utkast til partiprogram. Der står det at vi vil auke støtta til lokale og internasjonale organisasjonar som arbeider for fred og forsoning. Kvifor er det så viktig, tru?
Folk-til-folk-samarbeid
Alliance for Middle East Peace (ALLMEP), som er ein paraplyorganisasjon for over 160 ulike fredsorganisasjonar, påpeikar ein grunn til at det er viktig. Dei hevdar at ein av årsakene til at ein lukkast med fredsprosessen i Nord-Irland på 1990-talet, var at dei hadde eit eige fond som støtta folk-til-folk-samarbeid. Dette fondet mottok over fleire år støtte frå andre land for å bygge tillit mellom katolikkane og protestantane.
Både innad i Israel og mellom israelarar og palestinarar finnast det folk-til-folk-samarbeid, men dei har per dags dato ikkje middel til å drive med det i veldig stor skala. Heldigvis vedtok kongressen i USA i 2020 å etablere to fond som skulle gje opp til 250 millionar dollar over fem år til folk-til-folk samarbeid i Israel/Palestina. Sidan det no er fem år sidan oppstarten, vil det truleg komme evaluaringar av kva som har fungert godt.
Desse evalueringane vil òg Europa dra nytte av, og kanskje kan ein kan få etablert eit internasjonalt fond til støtte for folk-til-folk samarbeid i Europa òg?
Tospråklege skular gjer at både born og foreldre knyter venskap, og løyser utfordringar ilag
Tospråklege grunnskular
Ei utfordring eit slikt fond kunne vere med å bidra i, er å danne fleire tospråklege grunnskular i Israel. I dag er det berre ni tospråklege grunnskular i heile landet. Tospråklege skular gjer at både born og foreldre knyter venskap, og løyser utfordringar ilag. Og det lagar ein kultur der det ikkje er vi og dei, men oss.
Ein anna organisasjon, Combatants for peace, har ein 6-månaders lang fredsskule for henhaldsvis palestinske og israelske ungdommar. Dei har fredsskulane separat for å jobbe med utfordringar dei har knytt til sine respektive identitetar, men møtest på slutten av fredsskulen for å kunne snakke i lag om korleis saman jobbe for fredeleg sameksistens. Med eit folk-til-folk-fond vil dei kunne nå endå fleire palestinske og israelske ungdommar.
Eg avsluttar med eit utsegn av Noam Chomsky: «Viss du antar at det ikkje finnes håp, garanterer du for at det ikkje vil vere håp. Viss du antar at det er eit instinkt for fridom, at det er moglegheiter til å endre ting, då er det ein moglegheit for at du kan vere med på å skape ei betre verd».