Flere skoler slutter med skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer og andre minnesteder i Tyskland, Polen og i Norge, som følge av strengere tolkning av gratisprinsippet. Vårt Land, Avisa Oslo og andre har tatt opp dette gjennom flere artikler.
Et gode
La det være klart: Gratisprinsippet i grunnskolen sikrer likhet, er et absolutt gode for landet vårt, og representerer viktige verdier i vårt samfunn.
For skoleturer har imidlertid gratisprinsippet alt for ofte bidratt til uklarheter og ulik praksis, og også bidratt til at turene i alt for stor grad har blitt løsrevet fra skolens undervisning.
Viktig supplement til øvrig undervisning
Temareisene til minnesteder fyller en viktig funksjon. Det blir ikke minst understreket av Ekstremismekommisjonen, som i sin rapport i mars i år skrev at «fysiske besøk ved åsteder eller andre minnesteder kan sette i gang refleksjoner omkring ekstremismens konsekvenser og fortidige hendelsers betydning for mennesker som lever i dag».
Et enstemmig Storting vedtok også i mai i år, at regjeringen skal se på hvordan langt flere elever, fra hele Norge, skal kunne delta på skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer og minnesteder i inn- og utland innenfor gitte rammer.
Vedtaket må ses i sammenheng med HL-senterets holdningsundersøkelse som viser at antisemittismen øker, og at motstand mot muslimer fortsatt er utbredt.
Hvite Busser mener at det finnes to veier til målet om at flere elever skal kunne reise på holdningsskapende skoletur: Budsjettrammene må økes, eller det må legges til rette for at finansiering kan skje på andre måter.
Økte budsjettrammer
Det finnes allerede en god tilskuddsordning til skoleturer gjennom «Handlingsplan mot antisemittisme», og denne skal nå evalueres. Hvite Busser vil sterkt oppfordre til at de økonomiske rammene for ordningen økes betraktelig, og at kvalitetssikringen av hvem som får tilskudd skjerpes – både hva gjelder turarrangørers og minnesteders læringsopplegg.
I tillegg har flere av landets kommuner tatt med holdningsskapende skoleturer for kommunens 10. klassinger i sitt budsjett.
Utfordringer med gratisprinsippet
Dersom statlige og kommunale tilskudd ikke er nok til å dekke turen, må foreldrene på banen.
Utdanningsdirektoratet åpner for at foreldre kan bidra økonomisk til skoleturer i skolens regi, og skriver på sine nettsider: «Dersom foreldre foreslår å bidra til en tur som krever mer penger enn det skolen kan bruke, har skolen likevel et ansvar for at foreldreinnsamlingen foregår på lovlig måte, og bidragene er frivillige og anonyme». Problemet er at kravet til frivillighet og anonymitet i mange tilfeller har blitt så strengt at det rett og slett oppleves som umulig å samle inn penger.
Den nye veilederen fra Utdanningsetaten i Oslo setter nå dette inkluderende samarbeidet mellom hjem og skole i fare
Utdanningsetaten i Oslo kom tidligere i år med en streng veileder om gratisprinsippet, som har ført til at flere skoler har valgt å avslutte årelange tradisjoner med skoleturer. Veilederen utbroderer alt som ikke er lov, og gir få praktiske forslag til hvordan skole og hjem faktisk kan samarbeide om skoleturer eller andre arrangement.
En god modell
I Avisa Oslo 18.11. skriver foreldrene Hege Kristin Iversen og Tonje Midsund-Asphaug ved Nordpolen skole at deres erfaring er at det er fullt mulig å gjennomføre meningsfylte skoleturer som styrker, ikke svekker, skolens inkluderende fellesskap. De mener å ha funnet en modell som sikrer at alle kan delta uavhengig av familiens økonomi. Gratisprinsippet praktiseres strengt, men kreativt.
All dugnadsinnsats er reelt frivillig og anonym. Ingen lister føres over hvem som bidrar med hva, og alle midler går til fellesskapet. Noen bidrar mye. Andre lite. De har innført nulltoleranse for misnøye knyttet til dette.
Den nye veilederen fra Utdanningsetaten i Oslo setter nå dette inkluderende samarbeidet mellom hjem og skole i fare.
Stor innsats fra foreldre
Mange foreldregrupper mener turene er så viktige at de velger å arrangere turene på egen hånd i skolens ferier. Da gjelder ikke gratisprinsippet, men læringsutbyttet blir også lavere. Hvert år reiser mange tusen norske elever på holdningsskapende klasseturer i ren foreldreregi, men samfunnsfagslæreren vet knapt nok at elevene har besøkt Auschwitz. Hvite Busser synes det er svært synd at gratisprinsippet klipper over skoleturens bånd inn i klasserommet, og tvinger foreldre til å samle inn så mye penger at de har råd til å reise i høysesong i skolens ferier. Tenk om alle disse elevene isteden kunne bruke foreldrenes engasjement til å reise på en tur som var en integrert del av skolens årsplan, og ha med seg læreren?
Hvite Busser støtter gratisprinsippets mål om å skape likhet i den norske skolen. Samtidig ber vi om at tolkningen av gratisprinsippet på nasjonalt nivå mykes opp. Slik utviklingen er nå, stopper gratisprinsippet foreldres engasjement og ønske om å samarbeide med skolen, og hindrer elevers mulighet til å reise på skoletur.
Vi må ikke havne i en situasjon der den enkleste vei til likhet er at ingen får.
