Rom og skifte
TILHØRIGHET: Det er vanskelig å forklare kultursjokket (og angsten) man får av å stå midt i en gruppe på tretti stykker som med vaffel i hånden plutselig begynner å synge «Jesus spør om du er tøff nok», som om de skulle stått på Brann stadion under en avgjørende kamp.
– Jo mer jeg tok del i kristne fellesskap, jo mer følte jeg at politikk og moralitet tok over samtidig som at gløden i den enkle tro falt i skyggen. Typiske «kristne dilemmaer» ble oftere et samtaleemne, og jeg forstod raskt at det fantes polarisering også i kristen-Norge, skriver Idun Fjeld. . På bildet: Israelsflagg i Foldrøy bedehus på Bømlo i Hordaland i 2017. Bilete frå fotoboka «Sjå, eg kjem snart!» av Erlend Berge.
Erlend Berge
I løpet av mine åtte år som kristen har jeg hatt gleden av å ha lengre opphold i både Den norske kirke, Misjonssambandet, Normisjon og Pinsebevegelsen. Starten på det kristne livet var livsforvandlende og stort for meg. Plutselig hadde livet en mening. Jeg ble gitt et overskudd av kjærlighet for de rundt meg og til Gud, en samvittighet og et moralsk kompass. Livet med Jesus var enkelt.
Livet i kirken ble etter hvert en kontrast til livet med Jesus. Jo mer jeg tok del i kristne fellesskap, jo mer følte jeg at politikk og moralitet tok over samtidig som at gløden i den enkle tro falt i skyggen. Typiske «kristne dilemmaer» ble oftere et samtaleemne, og jeg forstod raskt at det fantes polarisering også i kristen-Norge.
Åpenbart ulike
Bestill abonnement her
KJØP
