Med «Lov av 19. juni 1969 om katekettjeneste» oppsto en ny yrkesgruppe – kateketen – i Den norske kirke. Dåpsopplæring og annen kirkelig undervisning var ikke noe nytt, men det å ha egne ansatte med ansvar for undervisningsfeltet var nytt i norsk kirkelig sammenheng. I dag rommer undervisningstjenesten flere stillingskategorier enn kateketen, og det er om lag 700 undervisningsstillinger (hel- og deltid) i Den norske kirke. Med kateketen og andre pedagogers inntog i menighetene, har det skjedd en rivende utvikling i kirkelig pedagogisk praksis og refleksjon både i hverdagskirken og i gudstjenesten.
Organisert katekettjeneste
7. juni 1972 ble Den norske kirkes kateketforening stiftet, kalt Kateketforeningen. Kateketforeningen ble opprettet av 22 kateketer som så behovet for å arbeide for en mer organisert katekettjeneste. Foreningens oppgave var å «ivareta kateketenes interesser, og å styrke kateketstillingen som et selvstendig kirkelig embete». (Kateketenes medlemsblad Kattepusen, nr.1)
---
Profesjonsforbundet Spir
- Fra 01.01.25 fusjonerer Kirkelig undervisningsforbund med Diakonforbundet og Presteforeningen.
- Det nye forbundet vil formelt hete: Spir – Profesjonsforbundet for prester, diakoner, kateketer og pedagoger.
---
Allerede før foreningen ble stiftet, samlet kateketene seg i «Landskonferansen» som etter hvert ble kalt EU (etterutdanning) – kurs, og senere KUFO-kurs. Siden kateketene i oppstarten var spredd utover hele landet, hadde Kateketforeningen stor betydning for profesjonsfellesskapet. Disse kursene var svært viktige for undervisningsansattes yrkesidentitet og profesjonsforståelse. Profesjonsfelleskapet mellom kateketer og andre pedagoger står fortsatt så sterkt at kurset fortsatt eksisterer, og skal i juni 2025 arrangeres i Sandefjord, men nå med Profesjonsforbundet Spir som arrangør.
Samme oppdrag
Etter hvert som andre pedagoger enn kateketer ble ansatt i undervisningsstillinger, skiftet foreningen navn til Kirkelig undervisningsforbund (KUFO). Forbundet er overbevist om at undervisningstjenesten vil ha en viktig og sentral rolle i menighetene også i årene som kommer. Oppdraget om å døpe og å lære er like aktuelt i dag, som før. En kirke som ikke overleverer, vil heller ikke overleve.
Kirkelig undervisningsforbund kan se tilbake på 52 år med fagforeningsarbeid, turer, etterutdanningskurs og profesjonsarbeid nasjonalt, regionalt og lokalt. Selv om Kirkelig undervisningsforbund nå legges ned, skal samtalen om undervisningstjenestens kompetansekrav, vigsling, rammer og innhold fortsatt holdes varm.
Er det egentlig mulig å jobbe med noe som er viktigere?
Engasjementet for undervisningstjenesten vil være like stort i Spir. Ved veis ende nøyer vi oss derfor ikke med bare å takke av. Vi vil benytte anledningen til å komme med noen utfordringer til sentrale aktører for hvordan legge til rette for en god undervisningstjeneste også for de neste 52 årene.
10 utfordringer
1. Til arbeidsgiver: Ansett de beste folka og fyll på med kirkefaglig kompetanse når det er behov for det. Ikke gå på akkord med kompetanse, da blir det bedre trivsel, bedre kvalitet i tjenestene og mindre turnover. Legg til rette for tverrfaglighet og en god livsfase-politikk for ansatte som jobber med barn og unge til ulike tider på døgnet.
2. Til Kirkerådet: Involver Spir tidlig når det utredes forhold som berører undervisningstjenesten. Som forbund har vi god oversikt over ansattes erfaringer med tjenesten og hvordan vedtak påvirker arbeidshverdagen til den enkelte.
3. Til Kirkemøtet: Gjør gode vedtak som sikrer rekruttering og forutsigbare rammer for undervisningstjenesten. Tenk langsiktig, og sørg for at aktivitetsmodellen sikrer tilstrekkelig antall vigsla kateketer med den spesialiserte kirkepedagogiske, kateketiske og teologiske kompetansen.
4. Til biskopen: Se og verdsett undervisningsansattes bidrag både i hverdagskirken og i gudstjenesten. Anerkjenn kateketens vigsling og liturgiske kompetanse, og vær med og rydde vei for en god og bred yrkesutfoldelse i undervisningstjenesten.
5. Til menighetsrådet: Opprett et undervisningsutvalg med folk som har kompetanse innen barn, unge og undervisning. På den måten får kateketen et sted å drøfte arbeidet, få innspill, bli utfordret og bli oppmuntret. Ikke overlat de undervisningsansatte til seg selv, men bry dere på en positiv og oppmuntrende måte.
6. Til staben: Gi hverandre rom. Anerkjenn hverandres kompetanse og jobb tverrfaglig. En støttende stab sørger for at ingen står aleine.
7. Til frivillige: Se de ansatte, og særlig de som har roller som er mindre synlige. Verdsett hverdagskirken, vis interesse og etterspør hvordan det gikk med konfirmantleiren, babysangen, familiemiddagen og ungdomssamlingen.
8. Til utdanningsinstitusjonene: Fortsett å ha gode utdanningsprogram for fulltidsstudenten, men også for de som søker en kirkelig utdanning i voksen alder. Legg til rette for overgangsordninger fra andre yrker og i noen tilfeller også mellom de kirkelige profesjonene.
9. Til Profesjonsforbundet Spir: Hold samtalen om undervisningstjenesten varm. Det er fortsatt behov for å jobbe med spørsmål rundt kateketens fagledelse og tjenesteordning, vigsling og biskopens tilsyn, kateketens liturgiske tjeneste i gudstjenesten, mm.
10. Til kateketen og andre pedagoger: Vær stolt og anerkjenn eget arbeid. Undervisningstjenesten er variert og gir et rikt yrkesliv. Jesus selv underviste, og ikke minst så satte han barnet først i god barneteologisk ånd. Er det egentlig mulig å jobbe med noe som er viktigere og mer betydningsfullt enn dette?
Takk for følge
Kateketforeningen – KUFO – Kirkelig undervisningsforbund er nå historie, men undervisningstjenesten er høyst levende. Engasjementet for en organisert undervisningstjeneste i Den norske kirke stopper ikke her, men fortsetter med full kraft i Profesjonsforbundet Spir.
Kirkelig undervisningsforbund takker for følget, så ses vi i Spir på nyåret!
