Den mest bortgjemte fortellingen i historiene om Jesu fødsel er den om flukten til Egypt. Samtidig har den fått aktuell betydning i lys av dagens situasjon i Midtøsten. Det er millioner av flyktninger fra Syria. Også i Libanon er det store mengder internt fordrevne. I Gaza er det opp mot to millioner mennesker som stadig på nytt drives på flukt til det ikke er noen steder å flykte til. Og «flukten til Egypt» er ikke lenger mulig. Egypt nekter Israel å drive palestinere over grensen til Sinai for å kvitte seg med «palestinaproblemet».
I denne situasjonen får fortellingen om flukten til Egypt ny aktualitet. Men hva er denne historien om flukten til Egypt? Den er en del av fortellingen om Jesu fødsel i i kapittel 2 i Matteusevangeliet. Den er svært forskjellig fra juleevangeliet slik Lukas forteller om Jesu fødsel, med englene som synger om «fred på jorden». Hos Matteus har fødselshistorien en mye mer dyster politisk tone.
Den starter med at noen vismenn fra østen dukker opp i Jerusalem på jakt etter stjernen som varslet at en «jødenes konge» var født. Dette budskapet om «jødenes konge som nå var født,» var en direkte trussel mot kong Herodes.
Å herske med terror
Det er uvisst hva som er historie og hva som er legende i denne fortellingen, men den fanger den politiske situasjonen på slutten av Herodes tid (72 f.Kr.–4 e.Kr.). Han hersket over Judea som vasallfyrste under romerne, og var kjent som en grusom hersker. Han var villig til å drepe alle som kunne true hans makt, iberegnet hans egne sønner. Hans forfedre hadde konvertert til jødedommen, men de var idumeere, det vil si arabere. Han var derfor motstander av de jødiske etterkommerne av David, den gamle ideal-kongen, og hadde blant annet ødelagt monumentet over Davids grav i Betlehem.
I fortellingen bruker Matteus derfor profetien om at det skulle komme en fyrste fra Bethlehem i Judea for å knytte Jesus til denne David-tradisjonen. Jesus, som etter stamtavlen i Matteusevangeliet nedstammet direkte fra David, gjennom Josef, var derfor målet for Herodes:
«Herrens engel (viste) seg for Josef i en drøm og sa: ‘Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det’. Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt» (Matt 2,13-14).
Hvorfor ble Jesus berget, men ikke alle de andre barna i Betlehem?
Herodes var eksempel på hvordan en hersker med terror, drap, og overgrep driver folk på flukt for å berge livet. Fortellingen om hvordan Josef ble varslet i en drøm, har mange kjennetegn på hastig flukt: Det skjer om natten, det er en inntrengende beskjed, og de som blir varslet, handler øyeblikkelig, «samme natt.».
Skjebnen Jesus unngikk
Å flykte til Egypt hang sammen med at Egypt hadde være eksil og tilfluktsted for israelittene tidligere, for forfedrene som Abraham og Jakob og hans sønner. Det var en lang og strabasiøs reise, fra Betlehem og ut til kysten ved Gaza, der de møtte den sentrale veien sørover til Egypt og Nildeltaet. Senere bilder og ikoner fremstilte Maria med Jesus på et muldyr, med Josef til fots ved siden av.
Hvor viktig det var at de handlet øyeblikkelig blir tydelig i neste scene, som forteller den forferdelige historien om hvilken skjebne Jesus unngikk: Herodes sendte soldater for å drepe alle guttebarn under to år i Betlehem (Matt 2,16-18). Barnedrapet er ikke belagt i andre kilder, men avspeiler hvor paranoid Herodes var mot alle som kunne true hans makt. Og det å ramme bredt i befolkningen som straff for én skyldig er en kjent strategi.
Matteus siterer et profetord med mødrenes utrøstelige klage, gjenkjennbar til alle tider:
I Rama høres skrik,
gråt og høylytt klage:
Rakel gråter over barna sine,
og vil ikke la seg trøste.
For de er ikke mer.
Ny identitet
Vi får ikke høre noe om tilværelsen som flyktninger i Egypt, bare at når Herodes var død, varsler engelen på nytt om at det nå var trygt å vende tilbake. Men siden Herodes’ sønn hadde overtatt makten i Judea våget Josef ikke å slå seg til i Betlehem, men dro til Nasaret i Galilea. Og dermed fikk Jesus en ny identitet, som galileer.
I Matteusevangeliet ble Jesus berget av Gud gjennom flukten til Egypt. Det viste at han var utvalgt av Gud til å bli en god hyrde over folket (Matt 2,6), i motsetning til Herodes, som massakrerte barna i Betlehem. Det var Jesus som Guds utvalgte som var hovedsaken i teksten.
Men Jesus som et lite sårbart barn er et kjent, nærmest universelt symbol
Men som moderne lesere lesere av de to fortellingene, er det barnas forskjellige skjebne som slår oss. Hvorfor ble Jesus berget, men ikke alle de andre barna i Betlehem? Dette er det moralske dilemma Jose Saramago reiser i sin kritiske versjon av evangeliet, Jesusevangeliet (1991). I første del av boken er det Josef som er hovedpersonen, og han blir hele tiden martret av anklagen mot seg selv. Når han fikk vite om Herodes’ planer, hvorfor varslet han ikke de andre innbyggerne i Betlehem, slik at flere barn kunne ha blitt reddet? Var det ikke en moralsk svikt at han dro med Maria og Jesus-barnet og lot de andre i stikken?
Jesu egen erfaring
I lys av flyktningekrisen i Middelhavet, særlig etter krigen i Syria, kom også et annet perspektiv opp: Hva er sammenhengen mellom Jesu egen erfaring som flyktning og skjebnen til alle barn som er flyktninger og de mange som har mistet livet?
Særlig bildet av den lille kurdiske tre-åringen Aylan Kurdi som druknet utenfor Bodrum i Tyrkia i 2015 traff en hel verden. I flere kirker i Italia og Spania plasserte de en dukke laget som Aylan Kurdi i julekrybben for å symbolisere at Jesus var en flyktning og delte skjebnen med alle flyktninger. I fjor laget den lutherske kirken i Betlehem en julekrybbe der Jesus, svøpt i et palestinsk sjal, lå mellom splinter og biter av ødelagte hus.
Julekrybber symboliserer at Gud ble menneske – og her ble Gud det utsatte barnet, som ble rammet av bomber og ødeleggelse.
De titusener av barn som er blitt og stadig blir rammet av død, som stadig blir jaget på fortvilet flukt, snakker tydelig til oss. Men Jesus som et lite sårbart barn er et kjent, nærmest universelt symbol. Dette barnet er selve bildet på håpet for fremtiden, som vekker følelser av kjærlighet og ønske om beskyttelse. Når Jesus tar opp i seg historien til Aylan Kurdi og det palestinske barnet blir brutaliteten av barnemordet i Betlehem, og alle barnemord forstørret, slik at det kan ikke skjules at «de er ikke mer».
