1. søndag i advent er første dagen inn i et nytt kirkeår, men de fleste av oss bruker den søndagen og de tre neste søndagene for å telle ned til jul. Men det er altså starten på et nytt kirkeår. For hvert lys jeg har tent denne adventstiden, har jeg tenkt på hvilket kirkeår dette nye året skal bli. Jeg har tenkt på hvilke drømmer jeg har for kirken og hvem kirken skal være for.
Alle evangeliene har svaret. Tre av dem skriver om det i slutten av evangeliet, mens Johannes skriver tidlig om det i sitt evangelium. Jesus kommer opp til tempelet og tempelplassen. Han ser kjøpmenn, pengevekslere, fariseere og skriftlærde som tar plassen fra vanlige folk.
Her var det kjøpmenn solgte offerdyr til pilegrimene slik at de kunne ofre. Pengevekslerne hjalp pilegrimene med rette myntslag, slik at de kunne betale for offerdyrene med den rette myntenheten. Dette var fordi det kun var tillatt å betale med egne penge-enheter, godkjent av tempelet.
Hjerteslag for alle
Men Jesus gjorde «julareint». Og Jesus rydder plassen for å lage rom for alle. Han sa: «Mitt hus skal være et bønnehus for alle folk!» Og jeg må virkelig lese det igjen og igjen. «For alle folk!» For Jesus var ikke templet kun for jøder, men for «alle folk».
Jesus brøt med alle normer for kultur og religiøsitet. Jesus var sint fordi templet var okkupert av noen få, for Gud hadde tiltenkt stedet og plassen i templet for alle folkeslag. Jødene pleide nemlig å tilbe inne i templet, mens folkeslagene skulle bli kjent med Gud på den store tempelplassen – også kalt «hedningenes forgård».
Jesus ville det annerledes: «Alle mennesker fra alle jordens folkeslag skulle tilbe i templet». Eller som Jonas Dahl skriver fra julesalmen fra 1895: «Nå vandrer fra hver en verdens krok i ånden frem / Et uoverskuelig pilgrimstog mot Betlehem.»
Jesus har hjerteslag for alle folkeslag.
Rydde vår tids tempelplass
Vi har nettopp feiret jul og tent fire lys. Mange går i kirken som tradisjon kun julaften, mens andre er der hver eneste søndag. Min drøm for starten av et nytt kirkeår, men også for en kristen julefeiring er at det skal være rom for ulike mennesker med ulike bakgrunner, ulike meninger og med ulik kultur i våre kirker. Ingen skal måtte betale med den «rette myntenheten».
For spørsmålet blir: Hvor ellers skal folk kunne møte Gud og bli en del av et fellesskapet? Rommet må være så raust og stort, at man ikke må veksle inn sin egen penge-enhet for å komme inn. Kanskje må vi rydde vår tids «tempelplass» og skape rommet for en kirke med plass med ulikheter og ulike meninger? Uten å dømme hverandre eller andre og kategorisere hvem som er innenfor og hvem som ikke er.
Innenfor og utenfor
Kanskje det vanskeligste stedet å rydde er i våre egne hjerter. Å rydde bort egne fordommer, teologiske meninger eller krav til medmenneskene våre. Kirken, og da vår verdensomspennende kirke er ikke til for de få, men for alle. Det er ikke vår jobb å bestemme hvem som er innenfor eller utenfor. Som det står i julesalmen av Jonas Dahl:
Se barna går foran, glad i flokk
Så kvinner og menn
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
Til krybben hen
For alle har samme hjertetrang
Til julens fred
Guds rike i Norge ved våg og vang
Følg med følg med.
Og finner du Han i krybbens hø
Som hyrder så
Da eier du nok til freidig å dø
Og leve på.
