Fredsprismottakernes fortellinger rystet oss. De fortalte hvordan de som barn og unge opplevde atombombene over Hiroshima og Nagasaki: Om forkullede lik og mennesker utsatt for grusomme lidelser og skader de ikke kunne overleve. Det gjorde vondt å høre representantene for Nihon Hidankyo berette. De strever, forståelig nok, med å forstå hvorfor de selv overlevde. For oss er det knapt nok til å forstå at de mentalt ikke bare har klart å leve med sine egne opplevelser, men at de også med styrke klarer å formidle dem til verden.
Humor skal sparke oppover
Nå er det opp til oss å ta til oss fortellingene. Én ting skal vi i alle fall ikke gjøre: Vi skal ikke prøve å le fortellingene bort. Slik Vårt Lands «humorspalte» Hugin og Munin sjokkerende nok inviterte oss til – på fredag 13. desember. Vi bruker anførselstegn fordi dette ikke kan kalles humor.
Vi vet, som tidligere skribenter i den snart 50 år gamle spalten, at forsøk på humor kan bli platt, eller direkte bomme. En viktig rettesnor er at humor skal sparke oppover, ikke nedover. Verden er full av små og store herskere som kan og bør herjes med.
Tankeløst lavmål
«Humor» på bekostning av dem som overlevde en atombombe og dem som døde med ubeskrivelige lidelser, er ikke bare platt. Det er et tankeløst lavmål.
Vidar Haanes skrev i et treffende innlegg om et bidrag i samme spalte for snart tre år siden at ravnene kanskje burde ta seg en liten ferie, tenke over sitt mandat og reflektere over sitt etiske ansvar. Om ikke annet har de, etter det vi kan se, gått ned til todagers-uke. Det burde gitt ravnene som her er ute av kurs, tid og rom for å sjekke humorens etiske kart og kompass.