Mange elsker dagen for tilsynelatende gode tilbud, mens andre ser den som et symbol på forbrukersamfunnets overflod. Denne motsetningen gjør Black Friday til mer enn bare en kjøpefest, den speiler også vår kamp mellom fristelse og ønsket om økonomisk og etisk ansvar.
I den norske Black Friday-debatten blir det ofte glemt at ikke alle handler utelukkende for å kjøpe mer enn de trenger. For mange representerer rabattene en nødvendig hjelp i en hverdag preget av økende levekostnader. For eksempel kan en ny vinterjakke til halv pris være en uvurderlig mulighet for en familie med trang økonomi. Dette nyanserer fremstillingen av Black Friday som kun en plattform for unødvendig konsum.
Samtidig viser forskning at ønsket om å spare penger ofte fører til det motsatte: Mange ender opp med impulskjøp som de verken trenger eller har spart til. Ofte er varene priset «like lavt» utenom kampanjen. Dette paradokset «å spare gjennom å kjøpe» gjelder for både rike og fattige forbrukere, og bidrar til en uklar grense mellom økonomisk klokskap og ukritisk shopping.
Bærekraft eller grønnvasking?
I 2022 brukte nordmenn 16,1 milliarder kroner under Black Week, en nedgang på tre prosent fra året før, drevet av inflasjon og økonomisk usikkerhet. Likevel snudde trenden i 2023, med en oppgang på 7,5 prosent for hele Black Week og 13 prosent flere korttransaksjoner på selve dagen. Dette illustrerer en motsetning: Vi elsker å kritisere kjøpehysteriet, men lar oss likevel rive med når tilbudene er gode nok.
Et av de største paradoksene rundt Black Friday er bedrifter som markedsfører seg som bærekraftige resten av året, under Black Friday kjører aggressive kampanjer. FNs klimapanel har gjentatte ganger påpekt at verdens forbruk må ned for at det skal bli bærekraftig og bremse klimaendringene. Likevel ser vi at mange bedrifter som lover bærekraftige løsninger, oppfordrer til mer forbruk gjennom «3 for 2»-tilbud og rabatter på allerede overproduserte varer.
Våre motstridende verdier
Denne dobbeltkommunikasjonen forsterker spenningen mellom idealer og realiteter. Skal vi redusere forbruket, skal vi reparere og vedlikeholde eller skal vi kjøpe nye såkalt bærekraftige produkter? For forbrukeren blir det uklart om bedriftenes bærekraftstrategier er reelle, eller om det er grønnmaling og pynt for opinionen.
Vi vil benytte oss av gode tilbud, men ønsker ikke å fremstå som naive deltagere i kjøpehysteriet
Det grønne skiftet har slått til for fullt i reklame- markedsføringsspråket, men realitetene er det grunn til å betvile. Markedsføringsindustrien har stor makt, men den blir utfordret av flere krefter. Mediene bidrar ved å rette søkelyset mot kritiske forbrukertemaer som klima, plastforurensning og økende mengder avfall. Samtidig spiller staten en viktig rolle med reguleringer som varefakta, energimerking og krav om saklig og ærlig prising. Disse tiltakene gir forbrukerne bedre informasjon og styrker muligheten til å ta mer bevisste valg.
Black Friday har blitt mer enn en handlefest, det er en årlig påminnelse om våre motstridende verdier som forbrukere. Dagen avslører en ambivalens mange kjenner på: Vi ønsker å spare penger, men samtidig ta hensyn til miljøet. Vi vil benytte oss av gode tilbud, men ønsker ikke å fremstå som naive deltagere i kjøpehysteriet. Denne motsetningen gjør Black Friday til et speilbilde av samfunnet – en blanding av sparsommelighet og overflod, moral og pragmatisme.
Handelsstanden vinner
Enten man velger å boikotte eller delta i tilbudsjakten, er én ting sikkert: Handelsstanden står ofte som vinneren, mens vi som forbrukere navigerer mellom økonomiske hensyn og klimaansvar, ikke uten en dose dårlig samvittighet.
Samtidig finnes det en positiv side. Forskning viser at mange som setter miljø og klima høyt, ikke ser det som en byrde, men som en del av hvem de er – en verdi de bærer med stolthet og gjerne fremmer. Dette gjør Black Friday til en skjerpet arena for debatten om etisk forbruk, der aggressiv markedsføring og påvirkningsstrategier møter forbrukeren som må navigere mellom økonomiske begrensninger og egne verdier. Utfallet? Kanskje handler det ikke lenger om bare om handelsstandens seier, men også om forbrukerne som evner å balansere praktiske behov med prinsipper for en mer bærekraftig fremtid. De fortjener vår støtte.
