På kort tid er vi i ferd med å få et samfunn hvor en rekke medfødte misdannelser og sykdommer som fører til funksjonshemning rett og slett er blitt borte, uten at offentligheten har lagt merke til det eller fått diskutert det.
I fremtiden vil denne utviklingen bli enda sterkere hvis vi ikke stopper opp. Men toneangivende krefter i de største land og økonomier i verden, sammen med en rekke politikere også Norge, vil ikke stoppe opp. Dette er i stor grad de sterkes kamp mot de svake. Alt er mer eller mindre snudd på hodet, i kvinnefrigjøringens og godhetens navn.
Helseministeren har levert sin proposisjon til Stortinget om abort og foreslår at grensen for selvbestemt abort bør øke fra utgangen av 12. til utgangen av 18. svangerskapsuke. Dette blir fremstilt som en liten justering av en allerede etablert praksis, da nesten alle abortsøknader mellom 12. og 18. svangerskapsuke blir godkjent. Det hevdes at kvinnen som er gravid er den som selv er mest kompetent til å ta avgjørelser i dette spørsmålet. Det vises til at mennesket, det vil si kvinnenes, autonomi og selvbestemmelse er fundamentale rettigheter i et liberalt demokrati. Enkeltmenneskets selvbestemmelse må derfor beskyttes og forsvares så langt det er mulig, men uten at det skader andre.
Noen av oss skammer oss ikke en eneste dag over at vi befinner oss blant de levende på denne kloden, selv om vi ser litt annerledes ut
Skammer oss ikke
I Norge får kvinnene lite informasjon hos fastlegen eller på sykehuset om hva som skal til for å beholde et barn med kromosomavvik eller andre utfordringer. Hvordan fosteret kan fjernes er det i våre dager ingen vansker med. En av artikkelforfatterne har et kromosomavvik og kunne, slik loven er, blitt fjernet på lovlig vis. Noen vil mene at vedkommende i likhet med andre i samme situasjon, har noe å tilføre andre friske mennesker og samfunnet generelt.
Og mange av oss er rett og slett glade for at våre mødre har båret oss fram. Ja, noen av oss skammer oss ikke en eneste dag over at vi befinner oss blant de levende på denne kloden, selv om vi ser litt annerledes ut.
Abortloven i Norge har vært utdatert med tanke på å møte den raske utviklingen innen fostermedisin og bioteknologi. Den nye bioteknologiloven av 2020 gir alle gravide kvinner adgang til nye fostertester, som NIPT som utføres i en blodprøve fra den gravide kvinnen og kan analysere fosterets arvemateriale og brukes spesielt for å påvise Downs syndrom og andre kromosomavvik.
Teste kjønn? Ingen ekstra kostnader!
Men fordi NIPT ikke utføres før 11.–12. svangerskapsuke og resultatet derfor ikke kommer før etter 12. svangerskapsuke, må grensen for selvbestemt abort økes til 18. uker for å få full effekt av innføringen av denne testen. Å øke selvbestemt abort til 18. uker er derfor en tilpasning til den teknologiske utviklingen. Hele veien har politikere kamuflert denne harmoniseringen mellom lov og teknologi. Den nye generasjonen NIPT testes nå ut og kan diagnostisere svært mange flere arvelige sykdommer enn dagens NIPT. I Kina f.eks. satses det voldsomt på at NIPT skal dekke de fleste graviditeter.
Etter at NIPT-testen ble innført i Norge i 2021 steg antall prøver i løpet av ett år til å omfatte mer enn 20% av de gravide, samtidig steg andelen av aborterte fostre med Downs syndrom til 90%. Men dette dreier seg ikke bare om Downs syndrom. I mine (Ola Didrik Saugstad) mer enn 40 år som barnelege er en rekke arvelige/genetiske sykdommer nærmest blitt helt borte, uten at offentligheten har lagt merke til det, og uten at vi har fått en bred samfunnsdebatt om denne utviklingen.
Presset for å endre grensen til 22 uker kommer
Nylig publiserte Folkehelseinstituttet en rapport med tall fra 2023 som støtter dette. Det fødes allerede færre barn, ikke bare med Downs syndrom, men også med alvorlige medfødt hjertefeil. I USA reklamerer fertilitetsindustrien, slik som «California Conceptions donor embryo program» med: «Available Preimplantation genetic screeninto evaluate the embryos using genetic screening to determine if the correct number of chromosomes is present. This testing has been associated with avoidance of genetic disorders such as Downs Syndrome. Gender selection is available if desired at no additional costs». Kjønnstesting kan altså bli utført uten ekstra kostnader.
Eliminere dem med psykiske problemer?
Jeg (Thorvald Steen) lider av progressiv muskeldystrofi. Om noen år er det lite sannsynlig at det finnes noen med min diagnose. Noen av oss har hatt samfunnsnyttige yrker og noen av oss har ikke hatt det, men har levd meningsfylte liv. Hva vil skje når man kan spore opp og eliminere dem som har psykiske problemer?
Downs syndrom blir oftest nevnt i forbindelse med selektiv abort. Men Downs syndrom er en kompleks tilstand med et stort spenn i utviklingpotensiale fra alvorlig retardasjon til normal utvikling. Den franske genetikeren og barnelegen Jerome Lejeunes oppdaget sammen med genetikeren Marthe Gautier i 1960 at personer med Downs syndrom har et eksemplar av kromosom 21 for mye. Dette kromosomet koder for produksjonen av flere enn 200 proteiner. I den senere tid har man oppdaget at mange av de trekkene og anomaliene personer med Downs har, skyldes endringer i bare et lite område av kromosom 21, båndet som kalles 21q22.
Dagens medisin og dagens samfunn synes å forholde seg til Downs syndrom kun med spørsmålet om abort eller ikke. I mange land har kvinnen ikke noe reelt valg annet enn å ta abort hvis Downs syndrom blir påvist i fosterlivet. Medisinen har som oppgave å eliminere sykdom, men skal det gjøres ved å eliminere syke individer? Ved å velge som strategi å fjerne fostre med Downs, blir det også mindre interesse for å kunne helbrede Downs, noe nyere forskning åpner opp for som en mulighet. I en nylig artikkel har en gruppe internasjonale nyfødtleger pekt på nettopp denne muligheten, som dagens medisin ikke har vært interessert i.
Velkommen til uke 22!
Dagens utvikling på vei mot et samfunn uten misdannelser og genetiske sykdommer, er et annet samfunn enn det de fleste av oss er født inn i. Et nytt menneskesyn synes å være på vei hvor annerledeshet ikke tolereres. Vi utvikler et samfunn hvor medisinske problemer blir fjernet ved å fjerne den syke og ikke ved å fjerne sykdommen.
Vi er i ferd med å utvikle et samfunn hvor menneskeliv blir forkastet hvis det ikke holder mål. Eugenikernes store kongstanke om å forbedre befolkningens biologiske kvalitet, ser ut til å gå i oppfyllelse, uten at ordet eugenikk blir nevnt. Det er da heller ikke nødvendig fordi dagens lover fører til en privatisert eugenikk.
Mange politikere hevder at 18 ukers abortgrense gjør kvinnene friere. Frihet blir veid og målt. Seks måneders mer frihet. Eller hvorfor ha grenser i det hele tatt? Vi vet allerede nå at etter at uke 18 er blitt ny abortgrense, vil presset for å endre grensen til 22 uker komme. Og etter det vil Verdens helseorganisasjons nye abortanbefaling fra 2022 om selvbestemt abort frem til termin, blir sterkere.
