Produksjon og kostnader i forbindelse med kongens sarkofag har vært et tema i det siste. Som et lite apropos, kan det være fristende å minne om sarkofagen til kong Karl XIV Johan i Sverige. Karl XIV Johan var også konge i Norge, fra 1818 til sin død. Han blir her i landet kalt Karl Johan. Det er han som sitter på rytterstatuen foran slottet i Oslo.
En veldig stor bestilling
I Älvdalen som ligger fire mil nordvest for Mora i Sverige, ble det i 1730-årene oppdaget og beskrevet en spesielt fin, lys rød granitt. Som nødsarbeid ble det satt i gang bryting, sliping og polering av denne bergarten.
Da kong Karl XIV Johan døde i 1844, ble det bestemt at kongens sarkofag skulle lages av denne steinen. Det var en veldig stor bestilling. Arbeidet med å lage sarkofagen var beregnet å skulle ta to år, men det tok åtte år å få gjort den ferdig. Den var 3,04 meter lang, 2,29 meter brei og 2,4 meter høy. Selve kista veide 11 tonn og lokket 5 tonn.
Transporten av sarkofagen ble en stor utfordring. Det ble laget to kraftige sleder, en til kista og en til lokket. Først etter fire års venting, ble det en såpass streng og snørik vinter at transporten kunne starte. 7. februar 1856.
Sleden med kista ble dratt av 110 mann. Lokket av 70 mann. Alle var kledd i sin fineste helgedrakt. To spelemenn, en satt på lokket og en på kista, underholdt dragerne hele veien fra Älvdalen til Gävle. En strekning på 25 mil. Brennevin ble servert fritt til mannskapene. Det sto stor brennevinstønne oppi kista. Før hver store oppoverbakke, fikk dragerne en ekstra sup for å styrke seg. Dragerne ble i ettertid kalt «kungshästarna».
Fram til Ridderholmskyrkan
Etter 17 dagers slit i dyp snø, over skrøpelige broer, usikker is og kulde ned til 36 minusgrader, nådde de omsider Gävle.
I Gävle ble sarkofagen brakt om bord på et skip og ført til Stockholm. Der ble kista og lokket satt på stokker og dratt av skipsmannskapene opp til Ridderholmskyrkan, hvor den fortsatt står.