«Kampen om de riktige meningene skaper og forsterker polarisering», skriver Christian Alsted, biskop i Metodistkirken, i et leserinnlegg Vårt Land. Hvis vi skal ta det han skriver på alvor, kan vi bare nå avslutte alle teologiske samtaler som har som mål å finne ut om noe er sant. Da blir man, med Alsteds ord «bedrevitende», «arrogante» og man «fremhever sin egen fortreffelighet».
For øvrig deltar også Alsted i den såkalte «kampen om de riktige meningene» med sitt innlegg, der han hevder å ha standpunkt som er mer kjærlig enn dem han er uenig med. Han står ikke på nøytral grunn, hele teksten en erklæring om at man ikke skal hevde noe som sant.
Den dyrebare skatten
Jeg vil invitere Alsted en tur til år 381, til det første konsil i Konstantinopel. 150 biskoper var samlet for å bekrefte Den nikenske trosbekjennelse som sann. Den teologiske utfordringen fra arianismen stod sentralt, en lære som hevder at Kristus ikke er av samme vesen som Gud Fader. Striden var hard og frontene sterke, men kirken unnvek ikke diskusjonene.
Hadde de også et umettelig behov for å vise at «de» hadde rett, for å låne ord fra Alsted? Eller kan det være at de så på evangeliet som en dyrebar skatt som måtte beskyttes?
Dette var ikke den første, eller siste, teologiske lærestriden kirken har stått i. Det kristne fellesskapet har til enhver tid stått i kampen mellom rett og galt, sannhet og forførelse. Fra starten var det markionisme, montanisme og arianisme. Kirken tok kampen. Ikke for «de riktige meningene», men for den sanne og sunne lære.
Inkonsekvent innlegg
Vi trenger de gode, teologiske diskusjonene – og Alsteds bidrag er nyttig i så måte. Jeg er fullstendig uenig med ham, og jeg mener innlegget både er logisk inkonsekvent og relativistisk. Men målet må være at vi gjennom samtalene om hva som er sant, kan komme nærmere han som er sannheten.
Kan det være at de så på evangeliet som en dyrebar skatt som måtte beskyttes?
Så var ikke mitt anliggende i denne sammenhengen selve felleserklæringen og dens innhold, men om det fortsatt skal være plass for en kristen lære i fremtiden – eller om man skal gjøre som Alsted: Bare stille spørsmål og ikke erklære noe som sant. Tanken er sympatisk, men da står man i fare for å hindre mennesker å kjenne sannheten som setter fri.
