Ropstad påstår at «[o]pplæringsloven slår tydelig fast at skolegudstjenester ikke rammes av en ny paragraf om forkynnelsesforbud i skolen». Det stemmer ikke. Opplæringsloven nevner ikke skolegudstjenester med et ord, men slår i §14-5 fast at «[o]pplæringa skal ikkje vere forkynnande». Tydeligere kan det ikke bli.
Så viser Ropstad til Stortingskomiteens behandling, som også Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsministeren tidligere har vist til. Komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viste i behandlingen av loven til at styringsdokumentet «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» i kapittel 1.2 sier: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. […] Å delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette.»
Ingen henvisning til gudstjenester
Men her oppstår problemet. I den faktiske «Overordnet del» finnes ikke denne setningen om gudstjenester. Den korrekte teksten lyder: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.» Punktum. Det er ingen henvisning til gudstjenester eller høytidsfeiringer i den teksten.
Veilederen som det ofte henvises til ble skrevet med utgangspunkt i den forrige opplæringsloven, hvor forkynnelse var tillat utenfor KRLE-faget. Det samme var læreplanens overordnede del. Selv om det hadde vært slik at det sto det som det påstås i merknaden så hadde både veileder og læreplan måtte forholde seg til den nye lovteksten. Forskrifter og tolkninger kan ikke gå på tvers av den gjeldende lovteksten. I tråd med lex superior-prinsippet.
I juridisk sammenheng er det lovteksten som er bindende. Selv om merknader og veiledninger kan gi innsikt i lovens intensjon, kan de ikke tolkes i strid med lovens klare ordlyd uten eksplisitt hjemmel. I dette tilfellet finnes det ingen unntak i §14-5 for skolegudstjenester. Skolene har derfor en plikt til å sikre at ingen av deres aktiviteter bryter med forbudet mot forkynnelse.
Hvilken annen forkynnelse?
Et viktig spørsmål til KrF og resten av Stortinget er, hvilken annen forkynnelse i skolen var det Stortinget ville forby, hvis det stemmer at de ikke ville forby den mest utbredte og opplagte forkynnelsen, nemlig skolegudstjenestene?
Til syvende og sist må vi stille spørsmålet: Når våre folkevalgte og utdanningsmyndigheter ikke forholder seg korrekt til loven, hva sier det om respekten for rettsstaten og demokratiet? Uansett hva svaret er, er det uakseptabelt og feilene må rettes umiddelbart.