For mye fokus på nåden?
FORKYNNELSE: Det virker som at i iveren etter å få medlemmer, repeteres det at du kan komme som du er, du er svak i deg selv, det kreves ingenting av deg. Dette er jo sant, men en ensidig bruk av nåden som ikke krever noe, kan bli kjedelig i lengden.
NÅDE: «Mange i Den norske kirke, kanskje særlig de som leder den, fokuserer mest på evangeliene, og kan ha den oppfatning at Det gamle testamentet med sin loviskhet er noe vi ikke skal snakke så mye om», skriver innsenderen. På bildet: gudstjeneste i Paulus kirke i Oslo.
Lars O. Flydal
Det er mye snakk om i den protestantiske kirke, Den norske kirke, at vi er svake, vi er syndige og at vi kommer til kort uten Gud. Og at nåden som er kjærligheten fra Gud, handler om at han elsker oss uansett hvor mye vi bommer på målet. Dette er jo sant og godt.
Men kan det bli for stort fokus på dette?
Mange som tilhører Den norske kirke, særlig de som leder den, kan gjenta dette til det kjedsommelige. Selv om det sikkert ligger en god vilje i uttalelsene, får jeg en følelse av praten om nåde går på autopilot.
