Den siste uka har TV2 serien «Under Guds øye» fått velfortjent oppmerksomhet langt utenfor kirken. Historiene disse modige menneskene deler er fylt med sårbare og intime detaljer, som trigger traumer. Kristne ledere reagerer med uforbeholden støtte, mens noen få ekstreme miljøer fortsatt ikke anerkjenner overgrepene som ble påført medlemmene.
Tidligere ble avhopperfenomenet i langt større grad forklart med mentalt ustabile mennesker som la all skyld for utfordringer på menigheten de forlot. Tilbake i 2002 forklarte en kristen avis årsaken slik: Alle gav de menigheten de forlot, skylden for det de måtte ha av personlige problemer. Hele spekteret fra økonomi til psykiske lidelser. Det var menighetens feil. Det blir uansett for enkelt å legge ansvaret for psykiske problemer på en bestemt menighet eller organisasjon.
Den dype identitetskrisen
For å finne årsaker og virkninger ble rapporten «Religiøse grupper og bruddprosesser» utarbeidet i 2008 på oppdrag av regjeringen. Hensikten var å identifisere hjelpebehovet for de som bryter med slike grupper med tiltak og videre forskning. De viktigste funnene er at mennesker opplever en dyp identitetskrise når de forlater menigheten, tap av sosialt nettverk, ensomhet og isolasjon, samt utfordringer med å bygge opp et nye nettverk. Selve bruddet kan være så traumatisk at det fører til psykiske problemer som depresjon, angst, skyld og PTSD.
Rapporten konsentrerte seg naturlig nok om konsekvensene ved å forlate et lukket samfunn. Derfor manglet den et sterkt fokus på om rotårsaker til traumer også kan være å finne i menighetenes indre liv før bruddet. Rapporten uttrykker at det har vært lagt liten vekt på feltarbeid og empiriske undersøkelser av små religiøse grupper. Ytterligere kunnskap om de ulike religiøse miljøene slik de fremstår i dag, vil kunne styrke kunnskapen om både positive og negative helseeffekter av medlemskap og exit. For det kan være fristende å trekke den altfor raske slutningen at; rotårsaken til maktmisbruk utelukkende er ledere med en personlighetsforstyrrelse og sykelig trang til makt.
Som tidligere medlem i Sannhetens Ord har en av de undertegnende, Ørjan Aarmo, samlet dokumentasjon for å forstå om årsaken til maktovergrep, muligens kan finnes i menighetenes teologi, struktur eller kultur. I den forbindelse har han lyttet til hundrevis av samtaler, samlet artikler, lest utmeldingsbrev og annen brevveksling rundt menigheten. Vi har dokumentert teologi i den pinsekarismatiske bevegelsen som Sannhetens Ord også er en del av. Innsikten dette arbeidet har gitt, har vi sammenstilt i boken «Det store sviket – når narsissisme inntar menigheten».
I tillegg har undertegnende, Merethe Dahl Turner, delt sin forskning fra sin mastergrad om å forebygge overgrep og maktmisbruk blant ledere. Fokuset omhandler hvordan man må forebygge på to forskjellige nivå: 1) Forebygge bevisste overgripere, men også 2) Forebygge at man ubevisst og med gode hensikter kan forårsake sår og traumer i andre mennesker. Forskningen konkluderer med at ledere må være traumebevisste og ha kunnskap om makt og maktdynamikk.
Guds ord benyttes til å bruke medlemmer instrumentelt
Å fasilitere maktmisbruk
Sammen har vi pekt på svakheter som gjør kristne fellesskap sårbare for ledere som utøver overgrep med påfølgende traumer. Tre av funnene dreier seg om:
Strukturelle årsaker: Den karismatiske bevegelsen er preget av flyktighet og mangel på formell struktur, som gjør det vanskelig å ansvarliggjøre noen. Den mangler klare styringslinjer og prosedyrer, som kan gi rom for misbruk. Den tiltrekkes også av personligheter med karisma fremfor karakter.
Teologiske årsaker: Teologien har fokus på autoritet og underordning og kan undertrykke medlemmer. Fasinasjon av profeti som benyttes til å manipulere. En renhetslære som påvirker ditt private liv, og fører til oss og dem mentalitet. Guds ord benyttes til å bruke medlemmer instrumentelt for å diktere dem til å fullføre grandiose visjoner.
Kulturelle årsaker: Menigheten erstatter familien. Det blir utviklet en kultur som skaper frykt for å bli utstøtt, og hindrer varsling om overgrep.
Vi konkluderer med at det finnes svakheter som legger til rette for maktmisbruk. Dette kan imidlertid forebygges. For det første bør ledere få hjelp til å styrke sin karakter og øke sin følelsesmessig velvære. I tillegg trenger vi å øke forståelsen og erkjenne hva som er overgrep og hvordan det påvirker oss. Til slutt bør det arbeides med å endre kultur, og bygge inn gode retningslinjer med forutsigbare styringsmekanismer. Nå håper vi at debatten TV2 byr opp til, fører til en dypere erkjennelse av eksisterende problemer og en utvidet diskusjon.