«Hvor skal de fattige sove?» var ett av spørsmålene den peruanske, katolske teologen Gustavo Gutiérrez (1928-2024) stilte til mennesker rundt seg, og ikke minst til sine samtidige fagteologer. Verdens fattige og marginaliserte mennesker stod helt i sentrum for alle hans teologiske refleksjoner. Gutiérrez tok Jesu ord om å forkynne evangeliet for de miserable ganske så bokstavelig.
Denne ydmyke, men særdeles lærde, dominikanerpresten døde nylig i Lima i Peru, 96 år gammel. Teologer, troende og tilhengere over hele kloden minnes nå tenkeren som brukte hele livet sitt for å, teologisk og praktisk, tale de stemmeløse og marginalisertes sak. Den tyske kardinalen Gerhard Ludwig Müller omtaler ham som «en av vår tids store teologer».
Frigjøre fra fattigdom
For Gutiérrez var Bibelens hovedbudskap rimelig enkelt. I hans fortolkning handler den bibelske kunngjøring om å frigjøre alle mennesker i denne verden fra fattigdom, lidelse og undertrykkelse. Skal man ta evangeliet på alvor, ligger frelsen for fattig og rik i at det troende mennesket ikke kan akseptere en samfunnsorganisering hvor noen har mer penger enn de kan bruke, mens andre mennesker ikke eier nålen i veggen.
Denne evangeliske måten å forstå troen på, som en praktisk solidaritet med de fattige og samfunnets utstøtte, var ikke noe Gutiérrez først tenkte ut ved et skrivebord under sine teologistudier. Egentlig hadde han tenkt å bli lege, så omsorgen for de fattige lå nok i ryggmargen på ham. Men interessen for medisin kan også forklares med at han selv var meget syk i tenårene. Han led av en alvorlig bakterieinfeksjon i skjelettet, og begynte å derfor å studere medisin.
Imidlertid hoppet av han medisinstudent etter noen år på Latin-Amerikas eldste universitet, grunnlagt i 1521 i Peru. Han flyttet til Chile og studerte filosofi ved presteseminaret i Santiago. Siden Gutiérrez var høyt over gjennomsnittet boklig flink, ble han sendt til Europa i 1951 for videre studier.
Han kom hjem til Peru i 1960 med to mastergrader – én i filosofi og psykologi, og én i teologi - i lommen. Men da Gutiérrez skulle begynne å reflektere om, og undervise i, teologi i sitt hjemland, oppdaget han raskt at det han hadde lært på Europas teologiske akademier ikke var særlig anvendbart i møtet med Latin-Amerikas triste sosiale realiteter. Særlig gjaldt dette i verden utenfor forelesningssalen.
Her måtte det tenkes helt nytt. Akademias eurosentrerte teologi måtte snus nesten totalt på hodet. Europas boklige teologi hadde liten relevans når den stod overfor Latin-Amerikas fattigdom, lidelse og undertrykkelse. Løsningen ble en ny lesning av Bibelen som satt flomlys på frigjøringen av mennesket, både spirituelt og materielt.
Frigjøringsteologiens grunnlegger
Etter å ha tenkt sammen og diskutert med flere samtidige latinamerikanske intellektuelle, særlig de brasilianske teologene Hugo Assmann og den protestantiske Rubem Alves, samt kladdet på en rekke utkast, publiserte Gutiérrez boken Teología de la liberación. Perspectivas (på norsk: Frigjøringsteologi. Perspektiver) i 1971. Med dette skrev Gutiérrez seg inn i historien som den latinamerikanske frigjøringsteologiens grunnlegger. Verket slo ned som en bombe i de teologiske miljøer, og ble utgitt i Spania i 1972, og i Storbritannia og USA i 1973. Boken finnes ikke på noe skandinavisk språk, men er oversatt til en hel rekke andre språk, inkludert japansk og arabisk.
Det kanskje mest revolusjonerende er hans kreative definisjon av hva teologi egentlig er
I boken skriver Gutiérrez at frigjøringsteologien er en latinamerikansk «teologisk refleksjon som utgår av en felles opplevelse i kampen for å avskaffe den nåværende urettferdige situasjon, og med konstruksjonen av et helt annet samfunn som er mer fritt og mer humant.» Det viktige for Gutiérrez, og frigjøringsteologien, er at dette trosinspirerte arbeidet for en bedre verden er evangelisk basert. Dette gjør det vesentlig forskjellig fra politisk-ideologiske kamper. Som den spanske teologen Gaspar Martinez har påpekt, finnes det mer enn fire hundre bibelreferanser i Gutiérrez sin bok om frigjøringsteologi.
Det kanskje mest revolusjonerende er hans kreative definisjon av hva teologi egentlig er. Historisk sett er teologi vanligvis forklart som refleksjon om Gud, og læren om Gud, eller «teologi som visdom og teologi som rasjonell kunnskap.» I 1971 mente Gutiérrez at en var på et punkt i historien hvor det trengtes en dagsaktuell, helt ny definisjon av teologi.
Han velger derfor å se bort fra den vanlige tilnærmingen til teologi, ved heller å definere teologi som en «kritisk refleksjon om historisk praksis sett i lys av [det Bibelske] Ordet.» For Gutiérrez blir dette en innovativ måte å gjøre teologisk arbeid på, siden teologien nå blir en kritisk, undersøkende holdning til (det troende) menneskets handlinger. For ham er dette en teologi som forandrer mennesket «med en frigjørende kjærlighet i byggingen av et nytt, rettferdig og broderlig samfunn, som Guds rikes gave.»
Ble sosial doktrine
Et slikt perspektiv har store følger for kirken. Slik Gutiérrez så det, blir kirkens oppgave å bidra til frigjøringen av mennesket, og særlig av denne verdens fattige, undertrykte og marginaliserte. Det kristne evangeliet er, først og fremst, et godt budskap til de fattige, og det er kirkens plikt å være klokketro mot en slik programerklæring.
Denne synsvinkelen ble sterkt kritisert av konservative teologiske krefter. Likevel fikk Gutiérrez’ ståsted et slags kirkelig gjennombrudd med årene. Pave Johannes Paul (1978-2005) mente at frigjøringsteologien «ikke bare var betimelig, men nyttig og nødvendig» for kirkens refleksjon og handling. Siden 2005 er det en sosial doktrine i Den katolske kirke at «kjærligheten for de fattige representerer et grunnleggende valg for kirken».
Da Gutiérrez skrev sin bok om frigjøringsteologi i 1971 hadde han neppe våget å drømme om at forsvaret av de fattige en dag skulle bli kirkens offisielle lære. Imidlertid er det dette prinsippet som står igjen som en bauta over hans liv og virke. Slik Gutiérrez forstod Bibelens budskap betyr det at også de fattige trenger en god seng hvor de og deres barn kan sove trygt og godt.