Verdidebatt

Arven etter Egil

STORHET: Det var først som prest jeg forsto at Egil var større enn Glemmen kirke og som prest i Sverige har jeg forstått at Egil er større enn Norge.

18. oktober er det 100 år siden Egil Hovland ble født. Som barn trodde jeg alle barnekor hadde en Egil.

Tenk så mange bibelfortellinger jeg har fått gratis av Egil. Tekster som sitter i sjelen takket være hans motetter med enkle klanger som passet unge røster i utvikling. Bibelspillene var stor stas! Små kropper fikk være slanger, kameler, Josef og brødrene hans og Sakkeus som klatret i tre.

Vi øvde på replikker som skulle bære gjennom hele rommet. Hans samarbeid med svenske Britt G Hallqvist bar rik frukt.

Egil var lang, gikk i skjorte med et cowboylignende snøre rundt halsen. Han kunne alle korbarnas navn og kjørte en fin bil som sto utenfor kirken. Han låste den visst aldri. Den var åpen for de som trengte en hvileplass når Egil var i kirken. Og der var han ofte.

Ingen høytid uten

Jeg spurte pappa om han kan huske en høytid i Glemmen uten Egil, svaret var nei. Egil var der fra langfredag med ungdomskantoriet i stille prosesjon, til påskedagens drama om de sørgende kvinnene som kom til graven.

Egils komponering var også en kamp! Han kjempet for at den enkle melodien

Som ung hadde jeg ingen anelse om Egils skapende kraft. Jeg visste ikke at han var våken om nettene og at bilder av korbarna ble levende og «løsnet» fra bildene på veggen og svevde ut i rommet som små engler. I Geir H Johannessens om Egil står det: «Jeg sto med et noteark i hånden og var mest forundret over synet. Etter hvert «landet» de små englene som noter på arket, och der de falt ned, sto melodien til «Måne og sol» notert. Det var bare for meg å renskrive det.»

På kransen ved kisten da Egil ble begravet sto det «Takk for alle sangene du gav oss. Hilsen barnekorene i Glemmen kirke». Måne og sol var bare en av dem.

Musikken eller livet

Men Egils komponering var også en kamp! Han kjempet for at den enkle melodien til «Dette er dagen som Herren har gjort» skulle være bra nok for signingsgudstjenesten i 1991. Han argumenterte for sin komposisjon samtidig som han slet med hjerteproblemer. Legen sa: «Du må velge mellom signingsmusikken eller livet».

Som kyrkoherde i Göteborg bærer jeg arven fra Egil med meg. Det har formet visjoner og strategier

«Jeg valgte Signingsmusikken for jeg visste at jeg hadde fått et overnaturlig oppdrag og at han som hadde gitt meg oppdraget nok ville ta ansvar for min helse.» var svaret fra Egil, ifølge Johannessens bok.

Salmen kongeparet gikk ut fra Nidarosdomen til var ikke mektig. Kraften lå i det enkle, en rød tråd i mye av Egils musikk. Han hadde barna i sentrum og det var kritikken mot signingsmusikken. Det var «familiegudstjenstemusikk» – og takk Egil for det!

Som kyrkoherde i Göteborg bærer jeg arven fra Egil med meg. Det har formet visjoner og strategier. For det var vel ikke bare mulig da?

I Glemmen lever kortradisjonen videre. Det fins kunnskap, skaperkraft og mange deltagere. Samarbeidet med kommunens musikkskole er godt i gang. Unge elever lærer å spille orgel, piano og å dirigere.

I Älvsborgs forsamling i Göteborg har en musikkskole med fokus på orgel vokst fram. Det er plass til 40 barn og unge som lærer å spille instrumentet Egil kalte «instrumentenes dronning!» Nå vil vi vokse og arbeider med hvordan kirken kan være et rekrutterende miljø. Vi trenger mange yrkeskategorier framover og kirkemusiker er en av dem. Jeg drømmer om en pastoratsovergripende (på tvers av prestegjeld) musikkskole med plass til 70 barn og unge.

Egil fikk sin første nøkkel til Glemmen kirke som 14-åring. Det er en modell jeg tror på fortsatt. Vi må åpne kirkens dører for musikkens skapende kraft.

Takk Egil, for alle sangene du gav meg!

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt