Kirken er en ressurs

ØKONOMI: Dagens finansieringsmodell må endres. Men det er ikke snakk om at begravelse, konfirmasjon eller sorggrupper skal bli en del av regningsbunken basert på stykkpris, slik Brandt Lågøyr fremstiller det.

KIRKESKATT: – Jeg er helt åpen for at det finnes andre og bedre måter å finansiere Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn enn frivillig kirkeskatt etter nordisk modell. Det er imidlertid langt mellom de konkrete forslagene til hvordan det kan gjøres, skriver Nikolai Astrup, stortingsrepresentant og medlem av Høyres programkomité. I innlegget svarer han også viseadministrerende direktør i KA, Marit Brandt Lågøyr.
Publisert Sist oppdatert

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn spiller en viktig rolle for mange mennesker og lokalsamfunn. Trossamfunn tilbyr fellesskap og gir bidrag til sine lokalsamfunn langt utover å være arenaer for trosutøvelse. Debatten om finansieringsmodell handler derfor ikke om hvorvidt trossamfunn er viktige, eller om de har en rolle å spille i det norske samfunnet, men om hvordan vi skal betale for dem.

Marit Brandt Lågøyr i hovedorganisasjonen KA tegner et godt bilde av Den norske kirkes betydning i et innlegg 25. september, og det er en beskrivelse jeg deler. Bakgrunnen for hennes innlegg er et forslag fra et mindretall i Høyres programkomité om å innføre frivillig kirkeskatt som finansieringsmodell for tros- og livssynssamfunn. Samtidig foreslår vi at det ekstraordinære ansvaret Den norske kirke bærer som forvalter av kirkebygg som representerer vår felles kulturarv, fortsatt skal finansieres over statsbudsjettet.

Finansieringen må endres

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP