Kirken er en ressurs
ØKONOMI: Dagens finansieringsmodell må endres. Men det er ikke snakk om at begravelse, konfirmasjon eller sorggrupper skal bli en del av regningsbunken basert på stykkpris, slik Brandt Lågøyr fremstiller det.
KIRKESKATT: – Jeg er helt åpen for at det finnes andre og bedre måter å finansiere Den norske kirke og andre tros- og livssynsamfunn enn frivillig kirkeskatt etter nordisk modell. Det er imidlertid langt mellom de konkrete forslagene til hvordan det kan gjøres, skriver Nikolai Astrup, stortingsrepresentant og medlem av Høyres programkomité. I innlegget svarer han også viseadministrerende direktør i KA, Marit Brandt Lågøyr.
Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn spiller en viktig rolle for mange mennesker og lokalsamfunn. Trossamfunn tilbyr fellesskap og gir bidrag til sine lokalsamfunn langt utover å være arenaer for trosutøvelse. Debatten om finansieringsmodell handler derfor ikke om hvorvidt trossamfunn er viktige, eller om de har en rolle å spille i det norske samfunnet, men om hvordan vi skal betale for dem.
Marit Brandt Lågøyr i hovedorganisasjonen KA tegner et godt bilde av Den norske kirkes betydning i et innlegg 25. september, og det er en beskrivelse jeg deler. Bakgrunnen for hennes innlegg er et forslag fra et mindretall i Høyres programkomité om å innføre frivillig kirkeskatt som finansieringsmodell for tros- og livssynssamfunn. Samtidig foreslår vi at det ekstraordinære ansvaret Den norske kirke bærer som forvalter av kirkebygg som representerer vår felles kulturarv, fortsatt skal finansieres over statsbudsjettet.
Finansieringen må endres
Bestill abonnement her
KJØP
