Forrige uke lanserte regjeringen sin nye strategi for hvordan Norge skal samarbeide med Afrika i årene fremover. Den dekker det meste: fra politikk, bistand og humanitær innsats til handel og næringsutvikling. Den løfter frem kontinentets muligheter, men også Afrikas betydelige utfordringer: urbanisering, teknologiutvikling, en ung befolkning og ressursmangfold på den ene siden – og fattigdom, klimakonsekvenser, humanitære kriser og konflikt på den andre.
Norge kan bidra med både «dialog», «likeverd» og «partnerskap», heter det i strategien. I tillegg løfter regjeringen frem viktigheten av et annet populært begrep i bistanden, nemlig «kontekstforståelse».
Når regjeringen snakker varmt om «kontekstforståelse» eller « lokalt ledet utvikling», men unnlater å nevne hvor tett sammenvevd religion og samfunnsliv er på det afrikanske kontinentet, snubler den ved startstreken på veien mot et gjensidig partnerskap.
Tror på Gud «uten tvil»
Religion er en dypt integrert del av det afrikanske samfunnslivet, og det er umulig å forstå Afrikas nåtid og fremtid uten å ta hensyn til denne dimensjonen. I en undersøkelse fra 2018 oppgir 9 av 10 afrikanere at religion er «veldig viktig» i deres liv. Til sammenligning sier kun 11 prosent av befolkningen i Vest-Europa det samme. I samme undersøkelse svarer 90 prosent av afrikanerne at de tror på Gud «uten tvil».
Innen 2050 forventes det at andelen religiøse i verden har økt sammenlignet med i dag – mye grunnet befolkningsveksten i Afrika. Religion har en langt dypere påvirkning på det afrikanske samfunnet enn mange av oss her i Norge er klar over.
Religion kan være en kilde både til fred og til konflikt, den kan både fremme og hemme utviklingen i et samfunn
Skal vi forstå hva som skaper utvikling i Afrika, må vi forstå hvor tett integrert trospraksis og samfunn er. En undersøkelse fra Afrobarometer viser at flertallet av afrikanere heller går til kirken eller moskeen med sine problemer enn til lokale myndigheter.
Effektive samarbeidsprosjekter
Religiøse aktører har en dyp lokal forståelse og legitimitet i lokalsamfunnet. De kan fungere som brobyggere, budbringere og oversettere i møter mellom lokalbefolkningen og det internasjonale samfunnet.
Å anerkjenne dette og forstå religionens rolle øker også sjansene for å utvikle effektive samarbeidsprosjekter. Vi kan unngå metoder og tilnærminger som ikke er forankret lokalt eller som ikke vil fungere i en gitt religiøs kontekst. For eksempel kan helseprosjekter som tar hensyn til religiøse overbevisninger om medisinsk behandling, ernæring eller hygiene lettere bli akseptert og tatt i bruk av lokalsamfunnet.
Det er likevel veldig viktig å understreke: Selv om religionen er en sterk kraft i samfunnet, er det langt fra alltid at den gir et positivt bidrag. Religion kan være en kilde både til fred og til konflikt, den kan både fremme og hemme utviklingen i et samfunn. Religiøse ledere og institusjoner har ofte stor innflytelse på folks verdier, holdninger og atferd. På godt og vondt. I møte med et Afrika i endring – der konfliktnivået øker og der muligheter og utfordringer står side om side – er det desto viktigere at vi forstår hvilken rolle religionen spiller i det afrikanske samfunnet.
I Norge har religion de siste tiårene blitt plassert i privatsfæren. Men denne forståelsen av religion utfordres i et globalisert samfunn. I Afrika er ikke religion eller tro noe som kommer i tillegg til den du er – det definerer hvem du er.
Derfor bør den også få en mer fremtredende plass i det bildet vi tegner av Afrika. Vi kan umulig fullt ut forstå hva Afrika trenger her fra våre kontorer i Oslo sentrum. Men vi kan begynne med å være opptatt av det afrikanere selv er opptatt av, og la dette danne utgangspunktet for likeverdige partnerskap.
