Den vanskelige balansegangen

Det er nok mange som kunne tenkt seg å være flue på veggen under gårsdagens sentralstyremøte i KrF. Jeg vet ingenting om hva som skjedde der inne, men jeg har sittet i en del lignende møter og vært med på å håndtere kritiske situasjoner både i KrF og andre organisasjoner. Den viktigste erfaringen jeg har tatt med meg fra slike situasjoner, er behovet for balanse. Man må finne den riktige balansen mellom ulike hensyn – så enkelt og så vanskelig.

Først gjelder det å vinne balansen mellom det personlige og prinsipielle. Når det oppstår konflikt og uenighet i en organisasjon, involverer den stort sett parter som kjenner hverandre godt og jobber tett. I tillegg skal den enten løses av de samme personene eller andre personer som også kjenner partene godt og deler deres engasjement.

Da er det lett å havne i én av to grøfter – enten forholde seg for mye til følelsene for personene som er involvert, eller å gjemme seg bak prinsipper for å slippe å ta stilling til det menneskelige. Begge deler blir feil. Man må kunne forsvare løsningen ut fra lover og retningslinjer, men man må også ta vare på dem som er involvert. Man skal jo tross alt fungere sammen etter at konflikten er løst.