Til tross for tidligere helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkols bestemte ambisjoner om stortingsbehandling før sommeren, er behandling av ny abortlov i Stortinget utsatt til høsten. Ny helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre uttrykte da dette ble klart 1. mai, at en behandling før sommeren i realiteten var urealistisk, og samtidig at dette arbeidet skal få den tiden som trengs og gjøres «så ryddig og skikkelig som mulig, uten å rushe noe gjennom».
Dette håper vi regjeringen nå vil leve opp til.
Den opprinnelige planen – med utarbeidelse og behandling av lovforslag i høygirstempo – har dessverre ikke kommunisert at en «ryddig og skikkelig» prosess uten rush, er viktig for regjeringen.
Vi har alle en gang, i en tidligere fase av våre liv, vært et foster
1277 høringssvar kom inn til abortutvalgets utredning og forslag til endringer til abortloven. KrF-leder Olaug Bollestad har treffende påpekt at «det er uansvarlig og respektløst overfor alle de som har bidratt i høringen» å hastebehandle denne saken.
Som en av organisasjonene som har levert høringssvar er vi enig i dette.
Foreldede kjøreregler
Enda mer alvorlig er imidlertid Bollestads videre poengtering: En hastebehandling er uansvarlig og respektløs overfor selve saken.
Vi kan ikke akseptere at behandling av abortloven er noe som raskt skal kvitteres ut, som om det bare dreide seg om å oppdatere noen foreldede kjøreregler, eller om pragmatisk reforhandling av politikk.
Nei, abortloven er i berøring med grunnleggende og bærende verdier for samfunnet. Den krever at vi tar oss tid til å stoppe opp: Hvilke verdier berøres og får endret innhold og status når vi gjør disse endringene? Hva er konsekvensene – nå og på sikt? Og er det dette vi ønsker?
Vi savner den grundige offentlige samtalen om hvordan bærende verdier for samfunnet vårt nå berøres og forvaltes. Vi savner motet til å skape og gi rom for en slik samtale.
Verdig et rettsvern
Abortloven er en kompromissløsning, som forsøker å balansere verdier som har blitt forstått som viktige å verne om, men som havner i konflikt med hverandre når det kommer til et svangerskapsbrudd. Den forsøker å imøtekomme kvinnen som står i en sårbar situasjon, og gi henne myndighet i sitt liv og sine omstendigheter. Samtidig formidler det faktum at tilgangen til abort i det hele tatt reguleres, at kvinnens valg ikke bare berører hennes egen kropp, men en egen part som vi som samfunn har ansett verdig et rettsvern.
Denne egne parten er et påbegynt menneskeliv. Vi har alle en gang, i en tidligere fase av våre liv, vært et foster. Spørsmål knyttet til behandling av et menneskefoster er dermed uløselig knyttet til hvordan vi forstår og vurderer menneskeverdet.
Når Abortutvalgets forslag nå har som sitt tydeligste hovedanliggende å utvide kvinnens selvbestemmelse – og gjør dette på en måte som går på bekostning av det rettsvernet samfunnet til nå har tilkjent fosteret – så innebærer det en nedprioritering av det ufødte livs rettsvern som vi mener det er vanskelig å fortolke som noe annet enn en innskrenking og svekking av menneskeverdet.
Reell valgfrihet
Vi er sterkt bekymret for denne utviklingen.
Vi ser det som positivt at abortutvalget ønsker å styrke myndigheten til kvinner som i dag har svekket beslutningsmulighet i forhold til andre kvinner. Og vi er glade for et økt fokus på tilbud om veiledning og oppfølging – dette er tiltak som kan bidra til reell valgfrihet.
Men om nemndene fjernes frem til uke 18 forsvinner samtidig vernet av de kvinnene som er utsatt for abortpress fra nærmeste. Noen kvinner klarer i en slik situasjon å holde ut til uke 12, i håp om å bli sett og hørt av en nemnd med beslutningsmyndighet. Det er mye lenger å holde ut, og mye vanskeligere å skjule et svangerskap som nesten er halvgått.
Det svekkede rettsvernet fosteret får dersom grensen for selvbestemmelse utvides til uke 18, har dessuten særlig alvorlige konsekvenser for fostre som får påvist avvik. Sammen med tidlig ultralyd og NIPT-test, som har gjort informasjon om fosteret tilgjengelig tidligere, åpner den utvidede abortgrensen for større mulighet for sortering basert på egenskaper.
Muliggjør sortering
Også sortering basert på kjønn vil bli mulig. Når selvbestemmelsen utvides innebærer det at perioden der abort er en rettighet uten at man må oppgi noen begrunnelse for aborten utvides. Dermed har ikke samfunnet anledning til å oppdage eller ta stilling til nye praksiser med sortering.
Også de foreslåtte nye kriteriene for aborter etter uke 18 og frem til uke 22 bygger problematisk opp under et sorteringssamfunn. Kriterienes vektlegging er riktignok i større grad på sosiale forhold, enn på avvik som abortgrunn som sådan, men når blant annet «medisinske forhold ved fosteret» som kan gjøre «barnets oppvekst (…) særlig krevende» kan legges til grunn, så er det likevel tydelig at det er fosterets utviklingsavvik som er selve grunnlaget for en vurdering – en vurdering som attpåtil skjer på svært subjektive og til dels kulturelt og sosialt betingede premisser.
Vi vet også at mange allerede opplever abortpress når avvik oppdages. Færre og færre barn med kromosomvariasjoner fødes. Det er et tap for samfunnet. At vi ikke vier denne utviklingen mer refleksjon er alvorlig – ikke minst for minoritetene dette berører mest.
Vi kan ikke akseptere forhastede prosesser som bagatelliserer bærende etiske avveielser og later som at det ikke har konsekvenser for et samfunn. Vi håper at dere som nå sitter med privilegiet og makten til å styre kursen for landet vårt viser mot til å gjøre ting «ryddig og skikkelig».