Denne våren har ti unge debattanter gjennomført tidenes første «Nye stemmer»-kurs i regi av Vårt Land, Den norske kirke (DNK) og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Målet har vært å løfte fram nye skribenter som evner å delta i samfunnsdebatten med et troverdig tros- eller verdibasert språk, og gi dem opplæring og inspirasjon.
– Debattanter trenger ballast og trygghet. Vi vil gi noen nye stemmer en plattform og mulighet til å skrive hos oss og andre steder, fordi vi ser en stor verdi av at religiøse stemmer i samfunnsdebatten, sa politisk redaktør Berit Aalborg da prosjektet ble lansert.
---
Nye stemmer
- Talentutviklingskurs over tre dager våren 2024. Kursdeltakerne har vært forventet å levere tekst til hver samling.
- Målet har vært å løfte fram talentfulle og unge stemmer i det offentlige rom – stemmer som evner å bruke et troverdig tros- eller verdibasert språk, og som bidrar til en større, offentlig eksistensiell samtale.
- Arrangert av Vårt Land, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Bispemøtet for Den norske kirke.
---
Skribentene har også vært oppfordret til å sende tekstene sine til debattavdelinga i Vårt Land som har gjort en uavhengig vurdering om publisering. Her er noen av skribentene fra kurset som har fått tekster på trykk i løpet av det siste halvåret.
– Jesus er ikke et konservativt ideal
Maria Lâm beskriver seg selv som en konservativ student, både på det kristne og det politiske spekteret.
Hun har skrevet en tekst om hvor digg det er når det offentlige ordskiftet snur, og det ikke lenger er like uglesett å være konservativ. Samtidig kommer hun med en tydelig oppfordring:
«Vi konservative kristne må ikke bli altfor komfortable med at pendelen i ordskiftet snur. Vi er ikke i mål selv om ‘woke’ er ut og ‘tradwife’ er inn.»
– Beklager, Erstad
Også Ali Jones Alkazemi har gitt sitt perspektiv på «tradwife»-debatten som blusset opp på forsommeren.
Han mener problemet med trenden ikke er de konservative kvinnene og mødrene som helst vil være hjemme med barna, men bølgen av menn som er opptatt av konservative kvinner.
«Hvis det er en kobling mellom tradwife-trenden, husmødre og ytre høyre, er det knyttet til alle de konservative mennene som interesserer seg for dette. Dagens konservative og ytre høyre-menn minner meg om mennene som oppsøker tradisjonelle kvinner i patriarkalske samfunn.»
Alkazemi har også skrevet om hvordan et møte med Vårt Lands kommentator Emil André Erstad fikk ham til å se nytt på Hamas’ terrorangrep 7. oktober: «Tross uenighetene mellom meg og Erstad, ønsker jeg å unnskylde meg til ham. Av møtet har jeg lært at flere bør se sine ‘fiender’ i sivil drakt.»
– «Nøytral informasjon» om NIPT er verdiløs
Et innlegg som vekket stor oppmerksomhet denne våren er skrevet av Cecilia Ingulstad.
I det forteller hun om sitt møte med å bli tilbudt fosterdiagnostikk. Hun mener informasjonen hun fikk om NIPT-testen var såpass problematisk at hun valgte å ikke ta prøven. Den gis gratis til gravide over 35 år og kan fortelle om hvorvidt fosteret har et kromosomavvik.
«Hvis ‘nøytral informasjon’ betyr at man kun får medisinsk informasjon, men ikke tas på alvor som menneske eller familie i denne prosessen, så blir den verdiløs.»
– Hva ville Knut ha sagt?
Anders Toft Lothe er lektor, historiker og journalist hos nettstedet teknokratiet.no.
Han har blant annet skrevet en tekst om de problematiske sidene ved å bruke en KI-generert versjon av avdøde Knut Hamsuns stemme til å lese inn forfatterens egne bøker.
Det planlegger forlaget Legatum publishing å gjøre.
«Vi kan ikke kan akseptere en normalisering av at de som har gått bort skal kunne gjenskapes digitalt. Digitale versjoner av mennesker kan misbrukes, og dette er en form for misbruk som kan skje absolutt alle.»
– Hjartespråket i lovsongen
Adrian Ådlandsvik har skrevet en tekst om hvordan en opplevelse med en salme-CD i bilen fikk ham til reflektere rundt hvordan lovsanger kan treffe ulikt basert på hvilket språk de synges på.
Samtidig resonnerer han seg fram til at det likevel ikke er så viktig, ettersom sangen uansett skal være til for Gud, ikke for dem som synger eller lytter.
Det samme gjelder formen på musikken.
«Eg trur at når me skal lovsynga Gud, som skjøner kvart språk i verda, treng me ikkje bry oss om språket i seg sjølv. Uansett om ein likar betre trompetar og horn, gregoriansk song eller fullt band med Marshall-anlegg og Nord-Stage keyboard, er meininga av songen det same.»
