Professor Ingunn Folkestad Breistein, tidligere rektor ved Ansgar høyskole for teologi, musikk og psykologi, prøver å «tyde drømmer» i et innlegg i Vårt Land, 15. juli. Homofilidebatten innen frikirkene reduseres til: «Drømmen om den rene menighet». Men hele hennes innlegg har mer karakter av tåkelegging enn av oppklaring.
For det første kjenner jeg ingen i denne debatten som argumenterer ut fra «drømmen om den rene menighet». Breistein har heller ingen referanser som dokumenterer at slike drømmer styrer motstanden mot en teologisk legitimering av homoseksuell praksis.
Tendensiøse gjengivelser
For det andre preges innlegget av en rekke nedsettende karakteristikker av de som hevder at Bibelen taler tydelig om homoseksuell praksis som synd. Ifølge Breistein ser de «splinten i nestens øye istedenfor bjelken i sitt eget».
De mangler «en viss ydmykhet i møte med kristne som tolker Bibelen annerledes enn en selv». De «ender opp med en lukket og regelstyrt menighet der ytre kjennetegn vektlegges for å skille de som er innenfor eller utenfor». Hun påstår at «Det handler nok mer om makt» når det stilles etiske og læremessige krav.
Konsekvensen er, påstår hun: «Det skal lite til for at samfunnet av de hellige blir samfunnet av de skinnhellige». Denne type tendensiøse gjengivelser av andres standpunkt skaper ingen opplyst debatt.
Subjektive tolkninger
For det tredje, de tilløpene til teologisk refleksjon i Breisteins innlegg virker svært overfladiske. Hun nevner at for «mange frikirkelige er bibeltroskap et viktig ideal». I lys av et slikt utsagn forventer en at det blir sagt noe om hva dette innebærer når det kommer til den aktuelle debatten.
I stedet reduserer hun bibeltroskapen til et spørsmål om subjektive tolkninger. Derfor kan ingen påberope seg noen form for «sikkerhet» i fortolkningen av de aktuelle bibeltekstene som angår homofil praksis. Dermed er bibeltroskapen satt inn i en subjektivistisk og relativistisk ramme. På den bakgrunn spør Breistein retorisk: «Skal noens samvittighet veie tyngre enn andres?». Underforstått: Nei.
Undergraver idealet
Ingunn Folkestad Breistein har vært rektor ved Misjonskirken Norge sin teologiske høyskole. I både skolens og trossamfunnets læregrunnlag sies det «Bibelen er menighetens eneste rettesnor for tro, liv og lære». Bibelen løftes dermed fram som normativt grunnlag som et hvert standpunkt i «tro, liv og lære» skal prøves på. Bibelen gir et objektivt grunnlag og er ikke bare en kilde for subjektive meninger.
Å fjerne syndsbegrepet fra den homofile praksis innebærer at evangeliet som tilgivelse for synd ikke når fram til synderen
Dette innebærer at de ulike subjektive meningene som trer fram i en teologisk debatt må kunne begrunnes ut fra bibeltekstene og ut fra en helhetlig forståelse av det bibelske innhold. Den tidligere rektoren gir ingen hjelp til å prøve standpunktene på et bibelsk grunnlag. I stedet undergraver hun frikirkenes ideal om bibeltroskap.
Fjerne syndsbegrepet
Breistein påstår også at de som hevder at homofil praksis er synd, «ikke tar på alvor at synd i bibelsk forstand aldri kun er knyttet til noen få, synlige handlinger». Jeg har aldri sett at det er noen som hevder at synd bare er «ytre handlinger». Men synd er også det. Synden må erkjennes og bekjennes for Gud. Først da kan evangeliets tilgivelse virke frigjørende. Å fjerne syndsbegrepet fra den homofile praksis innebærer at evangeliet som tilgivelse for synd ikke når fram til synderen.
I et kritisk teologisk perspektiv virker Breisteins innlegg både uklart og tilslørende. I tillegg til det som er nevnt, vil jeg mene at hun ikke orienterer seg ut fra et bibelsk menighetsideal og kirkens grunnleggende kjennetegn. Paulus sine mange tekster som gjelder vrang lære og livsførsel synes å ligge utenfor den teologiske horisonten hennes.
Den teologiske situasjonen som homofilidebatten har skapt, har ført til at flere av frikirkene har arbeidet med spørsmålet på et tydelig teologisk grunnlag forankret i bibelsk lære. Men hva skjer i Misjonskirken? Hvem lytter de til?
