Min standard er å anta at selgere er til for å lure meg, og jeg oppdaterer sjelden handlelisten etter reklamepauser. Men jeg ble i stor grad overbevist av rådene Peder Tellefsdal gav meg om hvordan jeg kan formidle evangeliet bedre. Her er en konstruktiv anbefaling av boken hans Rebranding the Church, en viktig, men litt annerledes bok om evangelisering. Den fortjener langt bedre kritikk enn den tidligere har fått i Vårt Land.
Tellefsdals dyrepark
Sentrum og stjerne i kirken er fremdeles Jesus Kristus. For kirken vil det være en tragedie å tåkelegge det unike budskapet vi har å tilby mennesker – det som sier at Gud, skaperen av hele universet, kjenner deg og elsker deg. Du kan legge din skam hos ham, og tilbake vil du motta tilgivelse, trofasthet og fremtidshåp. Og om det er noe som aldri går ut på dato – så er det vel disse tre tingene? Den kirken som klarer å formidle dette klart og tydelig er ifølge Tellefsdal en «løvekirke».
«Alle» kan lage flotte bygninger, fine møter og vise kjærlighet. Kun kirken kan peke på en med evig kjærlighet og et håp som overvinner døden. Ifølge Tellefsdal er det på tide å gi verdens beste budskap den videreformidlingen den fortjener.
Løvekirken står i kontrast til hva Tellefsdal kaller kameleonkirken og skilpadde-kirken. Kameleon-kirkens forsøk på å være tidsaktuell og relevant gjør at den nærmest blir uadskillelig fra verden rundt seg. Jesu radikale budskap om omvendelse og Guds rike blir i beste fall en fotnote i et miljø som forsøker å gjøre troen relevant og tidsaktuell gjennom å opphøye spørsmål om miljø, flyktninger og klima.
Skilpadde-kirken er kameleonens rake motsetning, og et annet eksempel på hvordan evangeliet ikke bør formidles. Den er altfor opptatt av etiske spørsmål, som eksempelvis abort og likekjønnet samliv, og ved dette glemmes evangeliets kjernebudskap. Skilpaddene formidler at dersom en person ikke godtar et spesifikt sett av oppfatninger i etiske spørsmål, kan man neppe bli kristen.
Det beste forslaget er nok løven.
Analysen er tidvis satt på spissen, men treffsikker og innbyr til selvransakelse. I Peder Tellefsdals «dyrepark» av kirker er det Guds lam som er hovedattraksjonen. Et eksempel til etterfølgelse for enhver kristen kirke.
Kunsten å lytte dobbelt
Når alt dette er sagt, kan omtalen av kameleon-kirken gjerne nyanseres ved å peke på den britiske teologen John Stott sitt prinsipp om «dobbel lytting». Man burde lytte, både til Guds verden (the World), for å forstå hva som foregår i den. Men ikke uten å lytte til Guds Ord (the Word) som er en kristen persons fundament og autoritet. Kun på denne måten kan man bygge en bro mellom evangeliet og verden rundt oss.
De inspirerende historiene om menneskers forandrede liv taler langt sterkere enn fakta og statistikk
Problemet med kameleon-kirken er altså ikke at den diskuterer miljøet, krig i Midtøsten eller LHBTQ-rettigheter, men at den ofte gjør det på en helt feilslått måte. Både ved å la det få et overdrevet stort fokus, men også ved å ta klare standpunkt i kontroversielle politiske spørsmål mange kristne har ulike meninger om. Dette vil nødvendigvis splitte kirken. Det finnes dog en annen vei – spørsmålene om klima, krig og rettigheter for utsatte grupper beveger seg langt forbi det politiske, og inn i det eksistensielle. Klimaengasjement vitner om et håp om en bedre verden, og sorg over krig er et rop etter rettferdighet.
Ja, selv deler av Pride-bevegelsen vitner om et menneskelig behov for trygghet og identitet. På alle disse områdene har evangeliet en enorm rikdom å tilby. Svaret er ikke å skygge unna temaene, men heller peke på Han som kan stilne rastløsheten i menneskers hjerter.
Enkle råd fra markedsføreren
De inspirerende historiene om menneskers forandrede liv taler langt sterkere enn fakta og statistikk. Skal man dele evangeliet godt må lytteren kunne identifisere seg med budskapet, og den beste måten å oppnå dette på er å fortelle historier.
Frykten for å motta vanskelige spørsmål man ikke har svaret på, går kraftig utover unge kristnes frimodighet
Dette er ett av de relativt enkle, men ikke nødvendigvis intuitive rådene Tellefsdal henter frem fra sin kompetanse innen PR-rådgivning. Han mener det finnes overføringsverdi fra markedsføringsfaget til evangelieformidlingen.
Et annet godt råd er at det som skiller de gode fra de dårlige forhandlerne er at de dyktige er eksperter på å stille spørsmål. Som kristne forhandler vi ikke om aksjer eller budsjett, men det er likevel sant at i samtalen om tro er det viktigere å kunne stille de gode spørsmålene fremfor å komme med plettfrie, uimotståelige svar.
Det er gode nyheter for de svært mange studentene som frykter konsekvensene det vil få for samtalen med studievenner dersom de forteller om sin kristne tro. Frykten for å motta vanskelige spørsmål man ikke har svaret på, går kraftig utover unge kristnes frimodighet. Tellefsdal peker på én av flere løsninger: Det er lov å være lur, og det er lurt å bli drevet av nysgjerrigheten på andre mennesker, og stille spørsmål tilbake.
Lær deg sjakk, for evangeliets skyld!
Hva er et godt spørsmål å stille for bedre samtaler om tro? Tellefsdal kommer med et titalls eksempler i boken. Flere av dem kan sikkert fungere greit, men mitt inntrykk er at det er litt som å spørre: «Hvilket sjakktrekk er det beste?». Vel, det kommer an på hvordan brettet ser ut!
Samtidig er denne boken best dersom du ‘prøver alt, og tar vare på det gode’
Hva med spørsmål til samtaler om tro? Det kommer an på hvilken relasjon du har med personen du snakker med, hva vedkommendes hjertesaker er, hvor lang tid dere har og en rekke andre faktorer og omstendigheter. Nøkkelen er uansett å følge nøye med på sjakktrekkene «motstanderen» gjør. Med andre ord, å lytte godt til den du snakker med.
Jeg, meg selv og meg?
I avslutningskapitlet blir kristne ledere sterkt oppmuntret til å bygge opp en personlig merkevare gjennom tilstedeværelse i media og hyppig engasjement på sosiale medier. Det kan høres både stressende og lite autentisk ut. Forslaget høres ut som et kompromiss med sann bibelsk ydmykhet som handler om, ikke å tenke mindre om seg selv, men mindre på seg selv. Det er befriende at mange kristne miljø (i stor grad) mangler «jeg, meg selv og meg»-tankegangen og står i kontrast til reality-kjendiser som er villige til å si og gjøre de sprøeste ting for å holde på oppmerksomheten.
Samtidig er denne boken er best dersom du «prøver alt, og tar vare på det gode». Tellefsdals dypeste poeng med dette rådet er at mennesker identifiserer seg lettere med andre mennesker, hjerte til hjerte, enn med en organisasjon eller en kirke.
Jeg mener at du som pastor ikke trenger å jobbe iherdig for å skape din egen personlige merkevare, men likevel ta Tellefsdals råd, og fremover sette fokuset på de gode historiene i kirken din. Om ekteskapet som ble reddet av støttende og lyttende søsken i troen, eller ungdommen som fikk sitt liv forvandlet etter et møte med Guds grensesprengende nåde.
Jeg var heldig som fikk kjøpt boken til 0,99 dollar på Amazon. Den er verdt langt, langt mer.
