Når Berit Aalborg antar jeg ikke er klar over hva tradwife-trenden handler om, kan jeg berolige henne om at jeg er fullt klar over trendens mørke sider, men at jeg fortsatt står bak det jeg sa til Aftenposten for noen uker tilbake. Vi har mye å lære av tradwife-trenden.
Hvis jeg har forstått kommentaren til Aalborg rett, så befinner jeg meg et sted mellom å henvise kvinner tilbake til kjøkkenbenken og forfekte høyre-ekstremisme. Det hele er blitt smått absurd.
Hvorfor? Jo, fordi jeg i intervjuet tok eksplisitt avstand fra selve trenden og dens koblinger til ytre høyre og den sære livsstilen som glorifiseres. Jeg bemerket derimot at vi er nødt til å lære og forstå trender og internett. Internettfenomener oppstår ikke i et vakuum. De kommer ofte som en reaksjon på samtiden.
En reaksjon på samtiden
Men det er akkurat det å lære av trenden som flere har tatt seg nær av. I deres øyne er det ensbetydende med at vi «tar etter» trenden. Ifølge Aalborg og andre kommentatorer kan man nemlig ikke erkjenne at det er noe ved denne trenden som forteller oss noe om dagens samfunn. Dette står i stor kontrast til da debatten omhandlet noe annet: unge menn.
Ifølge Aalborg og andre kommentatorer kan man nemlig ikke erkjenne at det er noe ved denne trenden som forteller oss noe om dagens samfunn
Høsten 2022 raste en debatt om den kontroversielle internett-personligheten Andrew Tate. Forskjellen den gang var at interessen var stor etter å forstå hva dette sære internett-fenomenet kunne fortelle oss. Artikkel på artikkel spekulerte i hva som skjer med disse «unge mennene» i lys av fenomenet. Det ble til og med satt ned et mannsutvalg for å ta utviklingen på alvor.
På samme vis mener jeg det er helt klart at vi bør kunne diskutere moderne familie- og arbeidsliv i lys av tradwife-trenden. Mitt poeng har vært, og er, at vi har noe å lære når tradwives plutselig blåser opp på nett.
Må kunne diskutere familiepolitikk
Noen vinder har snudd siden 50-tallet. Samfunnet vårt er rigget for at vi skal jobbe heltid. Kvinnene som står i motvind nå, er de som velger barn fremfor jobb. Det sees som å stå i opposisjon til kvinnekampen og alt den har oppnådd.
Samtidig peker NAV i sin statistikk på at tre av fire mødre skulle ønske de kunne vært hjemme lenger, over halvparten synes fedrekvoten er for lang og 48 prosent tar ut ekstra, ubetalt permisjon. Kanskje ikke så rart da, at en slik online trend tirrer litt ekstra? Og det behovet folk i dagens samfunn føler på som har latt denne trenden bli så stor, nettopp den må vi politikere imøtekomme.
Og bare så det er sagt: For meg er det rivende likegyldig om det er mor eller far – eller begge to – som velger å jobbe redusert. Derfor løftet jeg min egen barndom med min mor som noe fint. Ikke fordi jeg mener at kvinner skal jobbe redusert, eller at fedre ikke skal gjøre det, men fordi det er disse kvinnene sine valg som blir sett ned på per i dag.
Stort press
I Norge er det heldigvis lite å spore av det amerikanske, sære tradwife-fenomenet. De er et ekstremt ytterpunkt. Men innenfor ytterpunktene er det noe vi må ta på alvor: Mange føler at presset på karriere og å jobbe heltid er stort, at de blir sett rart på hvis de prioriterer familie foran karriere.
Valgfrihet for kvinner i 2024 er like mye muligheten til å jobbe redusert eller ta ut kontantstøtte for å prioritere barn. Det er det minst politisk korrekte de kan gjøre.
Vi klarte å ta disse diskusjonene når trenden omhandlet unge menn, men tydeligvis ikke når det gjelder likestilling.
