Tynn saft. Fargerike mønstrede sofagrupper. Og matposeutdeling. Dette er sannsynligvis dagligdagse scener i en kirke eller bedehus nær deg.
Kristent diakonalt arbeid har vært en søyle i det norske samfunnet siden lenge før velferdsstaten så dagens lys. Et av Arbeiderparti/Senterparti-regjeringens første grep var å halvere skattefradraget for gaver til denne typen organisasjoner. Det er feilslått i en tid hvor kristent diakonalt arbeid og annen frivillighet trengs mer enn på lenge. Etter valget i 2025 trenger frivilligheten venner tilbake i regjeringskontorene.
Ingen er imot frivilligheten. Alle ser verdien av arbeid lagt ned av for eksempel ungdommer som vil gjøre verden til et bedre sted, pensjonister med ønske om å bidra til lokalsamfunnet eller foreldre som vil sikre gode oppvekstvilkår for sine barn. Det holder imidlertid ikke å være passiv. Frivillighet må også ønskes.
Da inflasjon, strømpriser og renteøkning for alvor begynte å prege nordmenns hverdag, var det for eksempel Frelsesarmeens matposeutdeling som var nødløsningen for mange helt gjennomsnittlige familier
I den norske modellen ligger det å gi gode insentiv for å støtte opp om frivillig arbeid. Det beste eksemplet på dette har vært skattefradrag for gaver gitt til frivillige og ideelle organisasjoner. At Ap/Sp-regjeringen valgte å øke skattene burde ikke overraske noen, men å halvere beløpet for fradrag fra 50.000 kr til 25.000 kr på gaver gitt til frivillige organisasjoner er vanskelig å forstå. Det eneste en oppnår er å svekke frivillig sektor, og bremse samfunnsbyggingen som foregår hver dag. Det kan umulig være i tråd med venstresidens ideal om sosial omfordeling.
I en tid med mer behov for frivillige initiativ, er hver krone gitt til frivilligheten av enorm betydning for det tilbudet som gis til forebygging av utenforskap, psykisk uhelse og ensomhet. Velferdsstaten kan løse mye, markedet kan løse noe, og frivilligheten rydder opp etterpå. Det er i krisetid det er mest merkbart.
Da inflasjon, strømpriser og renteøkning for alvor begynte å prege nordmenns hverdag, var det for eksempel Frelsesarmeens matposeutdeling som var nødløsningen for mange helt gjennomsnittlige familier som plutselig befant seg i en krevende økonomisk situasjon. Det offentlige sikkerhetsnettet vil aldri klare å fange opp alle. Da trengs det noen som står under og tar i mot.
2025-valget blir et valg hvor frivillighetens rammevilkår blir satt på prøve. Vi trenger friske krefter i regjeringskontorene som anerkjenner at hverken stat eller marked kan løse alle oppgaver, og aktivt vil fremelske frivilligheten.
