Verdidebatt

Jesus er sentral i alt vi gjør

DIAKONI: Vi utvasker ikke det radikale budskapet om Jesus ved å gi klima eller flyktninger plass. Vi forsterker det!

«Hvor ble det av Jesus i alt klima- og bistandsmylderet?»

Slik startet programleder Espen Aas debatten i Dagsnytt 18 tirsdag 4. juni, der PR-rådgiver Peder Tellefsdal kritiserer kirken for ikke å kommunisere kjernebudskapet sitt om Jesus Kristus. «Han forventet å finne noe om Jesus, men oppdaget at Den norske kirke snakket mest om klima,» heter det i Vårt Land.

«I PR-bransjen jobber vi med å få kundene våre til å snakke tydelig om hva som er unikt med dem, hva de har å tilby og hvorfor de skal bry seg. Men det som tradisjonelt har vært kirkens unike budskap, var noe annet enn det de valgte å kommunisere», hevder Tellefsdal.

Nok plass til Jesus?

Som diakonal misjonsorganisasjon får vi også av og til spørsmål om vi har glemt hva som er kjernen i det vi gjør. Når vi snakker om å bekjempe fattigdom og fremme rettferdighet, hvor er da Jesus? Når vi løfter frem klimaendringene som vår tids største utfordring eller den uretten som skjer når barn og unge utsettes for nettovergrep – gir vi Jesus nok plass?

Heidi Sandvand Hegertun, generalsekretær i Misjonsalliansen

Svaret er at Jesus er sentral i alt vi gjør. Det er ingenting av det vi gjør i Misjonsalliansen som ikke brytes gjennom det prismet av hvem vi tror på og hva vi tror Jesus ønsker av oss – å elske vår neste. Det er troen på at alle mennesker er skapt i Guds bilde som gjør at vi ikke kan la være å arbeide for at alle mennesker skal få like muligheter.

Er vi utydelige som kristen organisasjon når vi snakker mer om kampen for rettferdighet og redusert fattigdom, enn Jesus? Eller kan det være at vi blir enda tydeligere, fordi vi forsøker å etterligne ham i handling?

Å stå på de undertryktes side er ikke noe vi gjør, det er noe vi er

Det radikale budskapet

Kirken, og vi som kristne organisasjoner, skal og bør løfte fram Jesus som kjernebudskapet vårt. Kristen tro er ord. Det er fortellingen om Jesus. Og denne fortellingen kan vi formidle med alt vi er – både hode, hender og hjerte.

«Å gjøre godt er essensielt, men kristendommen er ikke bare hjertenes og hendenes religion», skriver Åste Dokka i en av sine kommentarer med tittelen «Et evangelium uten ord». Jeg er ikke uenig. Samtidig kaller jeg det ikke godhet at vi vil gi fattige barn og unge et alternativ til vold og kriminalitet i Ecuador.

Det er for «daut» å hevde det er et ønske om godhet som driver oss til å gi tidligere prostituerte i Bolivia mulighet til å starte et nytt liv. Det er kjernebudskapet som driver oss til dette. Det er troen på Guds grenseløse kjærlighet til alle mennesker. Det er en urettferdighet vi ikke kan akseptere som kristne, fordi Gud har bedt oss elske vår neste som oss selv.

Vi utvasker ikke dette radikale budskapet ved å gi klima eller flyktninger plass. Vi forsterker det! Det er slik vi forvalter vår tro – kjærligheten til vår neste og vern om skaperverket. Vi knytter troen i ord og hjerte – til våre hender, og er med på å gi mer troverdighet til hva det vil si å være kristen. Å stå på de undertryktes side er ikke noe vi gjør, det er noe vi er.

Jesus-kjærlighet som inspirerer

I vårt arbeid med lokale kirker i land med utstrakt fattigdom, ser vi en Jesus-kjærlighet som inspirerer. Samtidig kan vi også oppleve at det som kan mangle i noen av disse kirkene, er å rette blikket utenfor kirkedørene, og omsette troen til handling for de fattigste og mest sårbare i nærmiljøet.

Vår landdirektør i Brasil, Bebeto Araùjo, sier dette om vårt arbeid blant lokale kirker: «Å tjene de fattige er en frigjørelse for en selv. Når vi bøyer oss ned for å hjelpe en annen, reiser vi oss selv opp samtidig. Når vi går til de svakeste, møter vi Jesus.» Når vi som kirke eller kristne organisasjoner vil redusere fattigdom og bekjempe urettferdighet, så er det også for oss selv. Det frigjør oss fra løgnen om at det ikke nytter – det frigjør oss fra likegyldigheten.

Hvis kirken og kristne organisasjoner lot dette strømme ut av kirkerom og møtelokaler verden over, trenger vi ikke lenger kommunikasjonseksperter til å gi oss råd. Da er det de forvandlede livene som forteller historien, slik Tellefsdal selv sier:

– Evangeliet kan med rimelighet sies å være verdens beste historie. Det har forvandlet både menneskers liv og samfunn, og kan gjøre det igjen.

Mer fra: Verdidebatt