I slutten av mai ble rapporten Big Oil Reality Check lansert av den internasjonale organisasjonen Oil Change. Den presenterer en åpenbar, men dyster realitet: Equinor og de syv andre største USA- og Europa-baserte, internasjonale olje- og gasselskapene er sinker for den grønne omstillingen. Ikke ulikt en av hovedkarakterene i Tarantino-filmen The Hateful Eight, er vårt statseide oljeselskap den blant de åtte som kanskje er best på å skjule sine synder. La meg forklare:
Omstillingsplan står til stryk
Equinor har en omstillingsplan. Selskapet har et mål om netto-null karbonintensitet innen 2050, og å redusere nettoutslipp med 50 prosent innen 2030. Men er selskapet en moralsk klimaaktør som er til å stole på? Er Equinor det de sier de er: et diversifisert energiselskap?
Big Oil Reality Check har analysert klimaløftene til åtte olje- og gassprodusenter opp mot mål i Parisavtalen. Equinor feiler på alle kriterier. Rapporten slår blant annet fast at dersom Equinor stod delvis ansvarlig for klimagassutslippene siden 1985, ville selskapet skyldt over 4,2 billiarder kroner, eller 400 milliarder USD.
At Equinors omstillingsplaner står til stryk bør ikke være overraskende. De er tross alt et oljeselskap. Det ville vært like tullete å stole på dem til å løse klimakrisen som å stole på en bøddel som får i oppgave å avskaffe dødsstraff.
At Equinors omstillingsplaner står til stryk bør ikke være overraskende. De er tross alt et oljeselskap
Misvisende reklame
Equinor liker å presentere seg som et diversifisert energiselskap, men selskapets egen rapportering viser at fossilt brensel fortsatt utgjorde hele 99,6 prosent av energiproduksjonen til Equinor i 2023.
Og ambisjonene fremover er ikke så høye. Selskapets generalforsamling i forrige uke stemte imot å tilpasse sin strategi med globale klimamål. I mellomtiden planlegger Equinor eksplisitt å øke sin olje- og gassproduksjon – altså å hente ut enda større mengder av det fossile brenselet som er hovedårsaken til klimakrisen. De planlegger blant annet å utvinne olje fra Rosebank utenfor Storbritannia, Nordsjøens største uutviklede oljefelt.
Mens energiomstillingsplanene til Equinor står til stryk, investerer selskapet store penger i reklamekampanjen «Morgendagens helter» som pryder aviser, bybildet, transportmidler, TV og kino. Det er rett og slett utrolig vanskelig å unngå selskapets imponerende grønnvaskingstaktikker, som vi skattebetalende nordmenn for øvrig bidrar med betalingen for. Vår tidligere finansminister har nemlig bekreftet at Equinor kan trekke store deler av reklamekostnader fra skatten, men kun dersom formålet er å øke olje- og gassproduksjon. Grønnvaskingen foregår ikke bare i Norge.
Den positive siden er at vi ikke trenger å vente på at Equinor gjør noe med problemet
Equinor sine reklamer ble nylig dømt av The Advertising Standards Authority i Storbritannia for å være misvisende. Reklamene presenterte nemlig et bilde av Equinors energiproduksjon som tungtveiende i fornybar energi og karbonfangst, når realiteten er at de fremdeles i hovedsak er et oljeselskap. Slike reklamer er nemlig designet for å overbevise det britiske folk om å la Equinor bore etter olje på felt som Rosebank.
Staten må gripe inn
Den positive siden er at vi ikke trenger å vente på at Equinor gjør noe med problemet. Vi nordmenn, som majoritetseiere av Equinor, kan kreve endring. Big Oil Reality Check konkluderer følgende: «Store olje- og gasselskaper vil ikke fase ut sine egne produkter, håndtere sin egen nedgang eller sette velvære til mennesker og økosystemer over fortjenesten. Regjeringer og investorer må gripe inn. Domstoler må holde disse selskapene ansvarlige».
Vi trenger en stat som er villig til å ta grep. Rapporten foreslår flere tiltak som bør innføres, bla. å avvikle gunstige skatteordninger for oljeselskapene, og slutte å tildele letelisenser. Dette kombinert med Klimautvalget 2050 sin anbefaling om at regjeringen så fort som mulig må lage en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, vil ta oss langt på vei mot å nå klimamålene.
Norge, som et fredelig, pengesterkt demokrati, og som majoritetseier av en av verdens mest forurensende bedrifter, kan ha mye å si. Klimakrisen er en katastrofe, den er i gang og den tar liv.
