Harald Hegstad skriver i sitt innlegg på vl.no 04.05.24 at jeg har feil grunnlag for min vurdering av konsekvensene av vedtaket i kirkemøtesak KM 13/24. Han skriver at vedtaket ikke fører til så mye merarbeid som jeg skisserer i mitt leserinnlegg 02.05.24.
Det som er interessant å legge merke til er at han innrømmer at det blir merarbeid, i alle fall for noen. I slutten av andre avsnitt skriver han: «Her vil det altså skje en endring, men det vil ikke si at alle menigheter må søke gjennom prosjektmidler.»
Bønnelista foreslo på Kirkemøtet i april at sak KM 13/24 skulle utsettes og at det utredes hvordan det vil slå ut om midlene i budsjettgruppe 2, overføres direkte til soknene ut ifra medlemstall, prestedekning og antall innbyggere i soknet og at dette vurderes opp imot dagens bruk av midlene. Noe som vil føre til en langt mer effektiv fordeling enn den som er vedtatt.
Effektiv fordeling
Hvis en deler disse midlene på alle menigheter i hele landet vil det ca bli en halv stilling per menighet. Vi ønsker å utrede hvordan det vil slå ut i forhold til dagens bruk av midlene, så vi kanskje kan fordele midlene på en mer effektiv måte der pengene ikke blir borte i to administrative ledd. Der ikke de flinke, ressurssterke eller de menighetene/prosjektene vi kjenner som sitter i bispedømmerådene, blir favorisert.
Er det ikke Kristus vi skal oppmuntre kirken til å følge fremfor Kirkemøtets planer?
Hensikten med vedtaket er at dette skal bidra til at Kirkemøtets strategi skal realiseres (vedtakspunkt 1 i KM 13/24). Kirkemøtets strategi er ikke fellesrådene og menighetsrådene forpliktet til å følge, selv om de fleste tror det. Hvis vi skal sette det på spissen, så skal vi bruke pengene i budsjettgruppe 2 til å oppmuntre og/eller presse fellesrådene og menighetene til å følge Kirkemøtets planer. Er det ikke Kristus vi skal oppmuntre kirken til å følge fremfor Kirkemøtets planer? Ifølge vedtakspunkt 3 i KM 13/24 skal fellesrådene rapportere hvordan pengene har vært brukt.
Dette blir et merarbeid fordi en del av midlenes bruk ikke rapporteres til bispedømmet i dag, som Hegstad også skriver. At bispedømmet skal følge opp menighetene med oppfølgningssamtaler som det blir skissert i leser innlegget, er ikke vedtatt, men en mulig tanke på hvordan oppfølgningen skal gjennomføres.
Med tanke på at det er ca 100 menigheter i hvert bispedømme vil konsekvensen av dette vedtaket være enten at få menigheter får disse midlene (bispedømmets favorittmenigheter), eller så må det ansettes flere på bispedømmekontoret for å forberede og gjennomføre samtale med alle menighetene. Eller kanskje en tenker seg å bare følge opp fellesrådene uten å ta hensyn til menighetene i praksis? Uansett blir det et merarbeid for mange menigheter, fellesråd og for bispedømmerådene.
Hvorfor legge ned?
Mitt radikale forslag om å legge ned bispedømmerådene er fordi Bønnelista ønsker at menighetsrådene skal få kontroll over egen virksomhet, få frigjort midler og få disponere egne midler. Vedtaket om tilskuddsforvalting fører oss i feil retning. Det fører til mer saksbehandling og mer byråkrati.
Derfor mener vi at det vil være klokt å utrede hvordan det vil slå ut om midlene i budsjettgruppe 2 fordeles etter en nøkkel direkte til menighetene. Slik at alle menigheter får midler. Dette vil være en inspirasjon og hjelp til å følge etter Kristus og tjene menneskene vi er satt til å tjene.
