Se for dere en mor og hennes 5 år gammel datter Emma som har vokst opp i et krigsherjet land, preget av stadige overgrep som drap og voldtekter mot sivilbefolkningen. Å reise fra dette krigsherjede landet for mor og Emma, er straffbart. I håp om en tryggere fremtid for sin datter beslutter mor seg derfor for å overdra det de har av eiendeler og alle deres identitetspapirer til menneskesmuglere i håp om å kunne få beskyttelse i et land langt borte fra krigens herjinger.
Gjennom ørkenens hete og fjellenes kulde, gjennom skogenes tause sus og byenes kaotiske mas, følger de stier tråkket av dem før dem på jakt etter beskyttelse. Med hjelp av ulike menneskesmuglere når mor og Emma etter flere år på flukt endelig Norges grenser, et land av fred og muligheter.
Fengslet for falske pass
Men reisen er ikke over. Foran dem står grenser bevoktet av lovens håndhevere, og usikkerheten om morgendagen klorer seg fast i deres hjerter. Minnene om overgrepene fra hjemlandets voktere skremmer mor fra å fortelle sannheten om det falske passet og smuglerruten i det første møtet med norsk politi på Gardermoen. Resultatet er fengsel for mor grunnet bruk av falske pass.
Etter 40 dager i fengsel følger avslag på asylsøknadene fra UDI for mor og Emma, fordi deres fortelling ikke er troverdig: De både løy om sin identitet og fluktruten da de møtte lovens voktere på grensen til Norge. Bruken av menneskesmuglere finnes heller ikke troverdig da de klager på avslagene til UNE, siden sannsynligheten for at menneskesmuglere kan ha innhentet identitetspapirer langs fluktruten ikke er omtalt i rapporter fra utlendingsmyndighetens eksperter på det krigsherjede landet og landene som mor og Emma har oppholdt seg i på vei til Norge.
De endelige avslagene fra UNE på asylsøknadene kommer i 2010. I 2024 befinner mor og Emma seg fortsatt på asylmottak i Norge – uten lovlig opphold, uten mulighet til å kunne returneres og mor med et justismord mot seg.
Oppdiktet historie
Historien til Emma og mor er oppdiktet. Deres møte med norsk fengsel og utlendingsmyndigheter er like fullt en virkelighet for mange personer som har søkt tilflukt i Norge. Tidligere ble asylsøkere som brukte falske pass for å komme seg inn i Norge dømt til fengsel. Høyesterett slo i 2014 fast at denne fengslingen strider med Flyktningkonvensjonens bestemmelse om at flyktninger ikke skal straffes for ha reist ulovlig inn i landet så lenge de uten ugrunnet opphold fremstiller seg for myndighetene og godtgjør at de har gyldig grunn for deres ulovlige innreise eller opphold.
Menneskesmuglernes bistand til personer i sårbare situasjoner er ofte forbundet med både stor fare og grov utnyttelse
Hvor mange som har blitt utsatt for slike justismord i Norge vet imidlertid ingen. Riksadvokaten har ikke ønsket å undersøke dette fordi det ville være for ressurskrevende i forhold til antall saker dette gjelder. Fortsatt gjenåpner Gjenopptakelseskommisjonen straffesaker mot flyktninger som oppga feil identitet på grensen til Norge og som er så heldige at de har blitt oppmerksom på at de er blitt utsatt for justismord i Norge. Denne urettmessige behandlingen av mennesker på flukt stopper ikke her.
Også i utlendingsmyndighetenes vurdering av asylsøknader, har jeg sett at uriktige domfellelser for bruk av falske pass og uriktige forklaringer i det første møtet med politiet vektlegges i avslag på asylsøknader. Menneskesmugleres anskaffelser av falske identitetspapirer er også i liten grad omtalt i Landinfos (utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon) rapporter. Jeg har derfor også sett eksempler på at informasjon fra asylsøkerne om bistand fra menneskesmuglere for å komme seg til Norge ikke har blitt funnet troverdig av UDI og UNE.
Rettferdig innvandringspolitikk
Menneskesmuglernes bistand til personer i sårbare situasjoner med å reise ulovlig fra ett land til et annet er ofte forbundet med både stor fare og grov utnyttelse av utlendingene. Menneskesmugling er i utgangspunktet en kriminell handling, og norske myndigheter har lenge arbeidet for å bekjempe denne formen for kriminalitet. Men i kampen mot menneskesmuglerne har rettferdigheten for asylsøkere blitt neglisjert. Det er på tide at rettferdigheten begynner å skinne gjennom.
I Hurdalsplattformen snakker regjeringen om en rettferdig innvandringspolitikk. La oss derfor begynne med å rydde opp i den uretten norske myndigheter har begått mot personer på flukt som har søkt beskyttelse i Norge. Det er på tide å se bak de falske passene og smuglerrutene, og se mennesker som mor og Emma, som søker sikkerhet og håp fra krigens herjinger. Det er på tide at denne regjeringen nå handler i asylpolitikken med rettferdighet og ikke skylapper.
