Leif Gunnar Engedals kritiserte nylig Normisjons oppkjøp av aksjer i Plussreiser. Generalsekretæren i Normisjon prøvde å forsvare oppkjøpet (Vårt Land 21.5). Det lykkes han ikke med. Generalsekretæren sier at «strategisk reisevirksomhet er uunngåelig. Vi må fysisk besøke våre samarbeidsland og koble sammen unge generasjoner med nye generasjoner i samarbeidslandene».
Ja, forståelig nok må en viss reisevirksomhet til, i en organisasjon som jobber internasjonalt. Og noe reising kan kanskje også legitimeres ved å gi verdifulle impulser til unge skoleelever. Men: Det er ikke denne typen reisevirksomhet Plussreiser primært reklamerer for.
Ordet bærekraft er tømt for innhold når klimaskadelig flyvirksomhet anses som bærekraftig
Noen eksempler fra selskapets brosjyre er: «Fantastiske Oman», «Lovsangskonferanse i Nashville», «Kypros Golden Coast» og «Solskinnsøya i Det indiske hav». Her dreier det seg om rene feriereiser med et meningsfylt noe «attåt». Målgruppen er voksne, kristne mennesker i et av verdens rikeste land. Hører slik reisevirksomhet hjemme i dagens situasjon med global klima- og naturkrise?
Tømt for innhold
I følge selskapets eget utsagn tar Plussreiser ansvar for at FNs bærekraftsmål nås, og vektlegger sitt ønske om en rettferdig verden, noe som oppnås gjennom kontakt mellom mennesker fra ulike kulturer. Det problematiske med Plussreisers framstilling er at de store og skadelige utslippene fra flyreisene bagatelliseres, mens knøttsmå klimabidrag blir trukket fram som viktige.
Plussreisers bærekraftige profil innebærer at skadene ved timelange flyturer nulles ut av at de reisende tilbys «klimavennlig overnatting, servering og opplevelser». Dette eksempelet trekker Normisjons generalsekretær fram i sitt forsvar for oppkjøpet av aksjene. Han siterer også Plussreiser på at de har en egen bærekraftskoordinator. Til det er å si at ordet bærekraft er tømt for innhold når klimaskadelig flyvirksomhet anses som bærekraftig.
Bidrar til klimaødeleggelsene
Normisjon har virksomhet i Bangladesh og Nepal, land der mennesker og natur i dag rammes hardt av menneskeskapt global oppvarming. Plussreisers appell til reiselystne norske kristne om eksotiske reiser til fjerne himmelstrøk, hjertegripende ferie på misjonsfelt, innholdsrike turer til Israel og Midtøsten, gruppeturer med forkynnere, pilegrimsturer, bussturer til det europeiske skattkammer og mye mer, underslår at reisevirksomheten bidrar til klimaødeleggelsene.
Mennesker i misjonsfeltene som aldri har sittet i et fly, men som kjenner klimaproblemene på kroppen, vil kanskje undre seg en smule over at Normisjon velger å stå som medeier i et selskap der fortjenesten ligger i klimaskadelige «kristelige» feriereiser for voksne velstående nordmenn.