Forleden delte jeg måltid med en nyutdannet prest og noen sentrale kirkeledere. I løpet av samtalen ble det reist spørsmål om undervisning om økumenikk på utdanningsinstitusjoner. «Vi hadde konfesjonskunnskap tidlig i studiet» kommenterte den nylige utdannede teologen. Jeg bemerket at konfesjonskunnskap og økumenikk ikke er det samme. De hadde ikke økumenikk som eget emne.
Dette gjorde meg nysgjerrig. I hvor stor grad er økumenikk en del av teologistudiet? Hvor godt rustes man til fellesskap, dialog og samarbeid på tvers av konfesjoner? Tilbys det fag som teologisk og praktisk-teologisk tar for seg dette?
Peke på den samme
Slike fag, eller i det minste tydelige praktiske og teologiske målsettinger og metoder for å utruste fremtidens menighetsledere for et økumenisk fellesskap, burde vi ha interesse av å satse på. For å leve i et slikt mangfoldig fellesskap byr på utfordringer. Det merker vi godt.
Vår rapport, Kirkene sammen – i enhet og ulikhet, om lokaløkumenikk i Norge fra 2022, gir et overordnet bilde som det er grunn til å glede seg over. Lokaløkumenikken er preget av høy deltakelse, sterkt eierskap og positiv vurdering. Samtidig er vi sårt klar over at det kristne fellesskapet også rives over vanskelige spørsmål og konflikter.
Midt i slike vonde omstendigheter er alle vi som er kristne inkludert i Jesu bønn om at vi skal være ett og elske hverandre. Dette sier han tross alt er «for at verden skal tro.» Kristen enhet er et kall og et oppdrag av betydning. Vi behøver hverandre, for å sammen kunne bli stående og peke på ham som er verdens lys i en mørk verden.
Andrehåndsinformasjon
Enda dypere enn et kall og et oppdrag, er kristen enhet en grunnleggende virkelighet. Jesus Kristus har én kropp. Én familie. Derfor er det tragisk når vi rives fra hverandre.
Vi er sårt klar over at det kristne fellesskapet også rives over vanskelige spørsmål og konflikter
Og nettopp derfor må vi satse på å utruste til økumenisk arbeid. Når vi har forsøkt å undersøke hva institusjonene tilbyr av emner som belyser økumenikk, har vi imidlertid ikke funnet noen tilbud som et eget emne på noen av institusjonene. MF vitenskapelig høyskole svarer at økumeniske perspektiver og økumenisk refleksjon er en målsetting i flere emner. Likevel er vårt inntrykk at mye av de økumeniske innslagene i emnene som trekkes frem dreier seg om å utvikle god forståelse av forskjeller og likheter mellom ulike tradisjoner.
Altså dreier det seg fremdeles i stor grad om konfesjonskunnskap eller kristen troslære.
Konfesjonskunnskap er nødvendig og viktig. I vår rapport ser vi at den teologiske innsikten prester og pastorer har i egen og andres teologi ser ut til å bidra positivt til deltagelse i felleskirkelig arbeid.
Men konfesjonskunnskap er ikke nok. Hvis det blir med det, risikerer vi å bare sitte på andrehåndsinformasjon om andre kristne. Økumenikk handler om en teologisk grunnforståelse av at vi er ett, på tross av forskjeller. Økumenikk innebærer å faktisk møtes. I slike møter gis man tilgang på en annen type kjennskap til den andre, der den andre selv får presentere seg og holde sin historie og identitet. I slike møter kan misforståelser og fordommer noen ganger få smuldre vekk. Kanskje kan vi til og med få øye på noe hos den andre som vi verdsetter og vil la oss forme av – selv om det ikke betyr at forskjellene skal utviskes.
Å holde ut med hverandre
I rapporten fra 2022 ser vi dessuten at menighetslederne møter flere typer utfordringer ute i lokalmiljøene enn teologiske. For eksempel svarer 26 prosent at forhold i lokalhistorien vanskeliggjør det felleskirkelige arbeidet. Det kan dreie seg om tidligere eller pågående konkurranseforhold eller andre relasjonelle spenninger. Spesielt på mindre plasser kan felleskirkelig arbeid avhenge mye av enkeltpersoners engasjement, eller også stoppes av enkeltpersoner.
Økumenikk handler ikke om selvutslettelse eller sannhets- eller integritetskompromiss
Samarbeid og fellesskap kan også vanskeliggjøres av ulike eller uavklarte forventninger. Og av ulike forståelser av hva økumenikk er.
En god teologi om økumenikk – og ikke bare kunnskap om andres teologi – er avgjørende. Det henger sammen med det vår rapport viser som den viktigste årsaken når det felleskirkelige arbeidet ikke fungerer godt. Nemlig manglende vilje.
I tillegg til å utrustes til å møte praktiske, teologiske og sjelesørgeriske utfordringer så må vi forstå hvorfor økumenikk, slik at vi har et mål for øynene når veien føles tøff å i det hele tatt gå inn på, og når den blir tung å fortsette på. Min kollega i Sveriges Kristna Råd, Sofia Camnerin, poengterer også betydningen av viljen i boken hun ga ut i fjor om enhetsarbeid. Det er ikke uten grunn at hun har gitt boken tittelen Stå ut med de andra. For noen ganger dreier det seg nettopp om det: å holde ut med hverandre. Og dette, sier hun, krever vilje.
En utfordring
Økumenikk handler ikke om selvutslettelse eller sannhets- eller integritetskompromiss. Det går også grenser for samarbeidet og fellesskapet. Men økumenikk forutsetter at vi deler Jesu bønn og lengsel etter at vi skal bli ført sammen i det levende og dype fellesskapet han har i tankene for oss. Og det innbefatter viljen til å gå noen tøffe og lange strekninger sammen for dette målets skyld.
Hva om vi kunne arbeide målrettet mot å utruste våre fremtidige menighetsledere med god økumenikk-teologi, og med verktøy for å møte praktiske utfordringer som står til hinder for dette målet?
Dette er en utfordring til utdanningsinstitusjonene, og til alle dere som former fremtidens hyrder.
