Kirkemøtet og Danskebåten

TID FOR REFLEKSJON: Jeg sitter og fordøyer hvordan det har vært å være førstereisgutt på Kirkemøtet. Dette sitter jeg igjen med etter fire dager i kirkehovedstaden Trondheim.

KIRKEDEMOKRATI: Uansett hva man måtte tenke om nasjonal framdrift og byråkrati – det viktigste nivået i Den norske kirke er lokalt, skriver Halvard Olavson Mosdøl fra sin opplevelse på Kirkemøtet.
Hallvard Olavson Mosdøl
Publisert Sist oppdatert

Den norske kirke er ingen lettvekter. 3,5 millioner medlemmer, 80 000 frivillige, 1600 kirkebygg og 8000 ansatte – det er ikke ei lita jolle vi snakker om. Den norske kirke ligner snarere på Danskebåten, som verken kan eller skal snu seg på femøringen.

Det er fascinerende å observere alle menneskene som surrer i korridorene under Kirkemøtet-dagene; delegater, byråkrater, fagforenings- og organisasjonsrepresentanter, folk fra utdanningsinstitusjonene og journalister. For meg har Kirkemøtet blitt en påminnelse om kompleksiteten og profesjonaliteten i Den norske kirke. Samtidig har det vært en påminnelse på hvor forskjellige miljø og tradisjoner vi delegater representerer.

Rørt og frustrert

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

verdidebatt meninger