Afrikas politiske gigant vakler

Det nærmer seg valg i Afrikas viktigste økonomiske motor, Sør-Afrika. Tretti år etter det euforiske valget i 1994, et valg som ga en hel verden håp om at ting faktisk kan bli bedre. Da Nelson Mandela ble hyllet som landets første fargede president og African National Congress (ANC) over natten endret status fra terrororganisasjon til Afrikas viktigste politiske parti.

Mange var vi som håpet og trodde at Afrikas redning skulle komme innenfra, at ANC skulle kunne utnytte Sør-Afrikas teknologiske og økonomiske spisskompetanse til å restrukturere hele kontinentet og befri det fra de tidligere kolonimaktenes klamme hånd over nasjonale banker og privat næringsliv.

I årets valgkamp er det lite som reflekterer optimismen som fulgte da Madiba (Mandelas tradisjonelle klan-navn, red.anm.), forsoneren og høvdingen, entret presidentkontoret i 1994. ANC slikker sårene som har fulgt de opprivende rettssakene og skittentøyvasken som Jakob Zuma forårsaket etter å ha korrumpert presidentembetet i perioden 2009–2018. Bestselgeren The President’s Keepers: Those keeping Zuma in power and out of prison av den anerkjente politiske journalisten Jacques Pauw er rystende lesning og avslører et regjeringsapparat som var gjennomsyret av korrupsjon. I stedet for å forandre et kontinent i positiv retning har en tvilsom politisk kultur slått rot i ANC – en ukultur som ikke er ukjent fra andre afrikanske land.