Verdidebatt

Pilegrimer søker til Norge

PILEGRIMSLEDEN: Hittil i år har vi fått langt flere henvendelser fra pilegrimer, media og turoperatører enn noen gang tidligere. Det er ingen ting som gleder oss mer, men samtidig kjenner vi på en viss uro.

I en varm og urolig verden søker pilegrimer til Norge.

Pilegrimsledene i Norge har lenge vært en ukjent mulighet i skyggen av mer kjente leder som caminoen til Santiago de Compostela i Spania. Men i en urolig og stadig varmere verden ønsker flere og flere pilegrimer seg til Norge. Nå haster det med å styrke satsning for å bygge opp kapasiteten langs pilegrimsledene, slik at en varslet suksess ikke blir til fiasko.

Pilegrimsferder mot helligmål har i århundrer vært en religiøs praksis hvor mennesker har søkt helbredelse, tilgivelse og svar på de store spørsmål i livet. Etter at Olav Haraldsson ble helgenkåret i 1031 ble Nidaros, dagens Trondheim, et nytt pilegrimsmål i Europa.

Ved reformasjonen i 1537 ble den katolske skikken med pilegrimsvandring forbudt, og aktiviteten langs ledene stilnet. Når vi nå nærmer oss tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad så ser vi at pilegrimsfenomenet har fått en ny aktualitet. Vandrere fra hele verden kommer til Norge på jakt etter en opplevelse nesten bare vi kan by på.

Behagelig klima, variert natur

I en verden som rammes av kraftige hetebølger og turistmål som preges av store folkemengder man på ingen måte forbinder med indre ro, ønsker stadig flere å komme til Norge og Pilegrimsleden. Behagelig klima, et fredelig og vennlig samfunn, vakker og variert natur, og nokså ukjente pilegrimsleder med få vandrere gjør at det å vandre pilegrim i Norge har havnet øverst på ønskelisten for mange.

HYTT OG VÆR: Appen kan være glimrende for å oppdage «nye» gamle veier, mener Hans Morten Løvrød, avdelingsleder i Nasjonalt pilegrimssenter.

Som leder for den nasjonale pilegrimssatsingen har jeg gått langs pilegrimsledene våre, og for meg gir det en helt spesiell opplevelse å vandre i ukesvis i fotsporene til mennesker som har gått de samme ledene i århundrer før meg. Dette er det stadig flere som vil oppleve. Hittil i år har vi fått langt flere henvendelser fra pilegrimer, media og turoperatører fra USA, Asia og land i Europa enn noen gang tidligere. Det er ingen ting som gleder oss mer, men samtidig kjenner vi på en viss uro. For er vi klare til å ta imot denne nye bølgen av pilegrimer?

Slik situasjonen er nå er svaret nei. Nå ser vi konturene av en vekst som er større enn den kapasiteten og infrastrukturen vi hittil har klart å bygge opp. Det er hverken overnattingsplasser, toalettfasiliteter eller servicetilbud nok for å ta imot økningen av pilegrimer vi venter de neste årene, og det mangler midler til å styrke og utvikle infrastruktur.

Økende interesse

De 12 regionale pilegrimssentrene som legger til rette for ferdsel langs pilegrimsrutene, har kun fått halvparten av midlene som er vedtatt i langtidsplanen for pilegrimssatsningen som Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for. For at vi skal klare å legge til rette for nye besøkende på en god måte må det satses, og det må satses nå. En suksess blir raskt vendt til fiasko om vi ikke makter å håndtere den.

Santiago de Compostela i Spania er Europas mest kjente og best besøkte pilegrimsmål. Da de startet opp arbeidet med ruten i 1974 var det 108 pilegrimer som hentet ut sin Compostela, etter å ha gått minst de siste 100 kilometerne inn til katedralen. I 2023 var antallet pilegrimer steget til 438.300 – i et av Spanias varmeste år noensinne.

For å sikre at den forventede økningen i besøkende blir så bærekraftig som mulig, bør pilegrimsvandring være en av de aktivitetene vi legger til rette for

Vi tror på ingen måte at det kommer flere hundre tusen pilegrimer langs pilegrimsledene til Trondheim de neste årene. Den økende interessen tilsier imidlertid at veksten videre framover vil bli langt høyere enn det vi har sett til nå, med en gjennomsnittlig vekst på rundt 15 prosent i året. De siste tre årene har pilegrimer fra over 50 ulike land vandret pilegrimsledene til Trondheim, og fortellingene om de fredelige og naturskjønne opplevelsene i Norge sprer seg som ild i tørt gress.

På høy tid å styrke samarbeid

NHO Reiseliv forventer at omsetningen i reiselivet i Norge vil vokse med 45 prosent frem mot 2030. En vekst som vil gi en forventet omsetning på rundt 300 milliarder kroner i 2030. Det er særlig bransjene innen aktiviteter, kultur og servering som vil oppleve størst økning. Pilegrimsleden svarer ut alt dette. Utenlandske besøkende tilbringer i gjennomsnitt 17 døgn i Norge på sine pilegrimsvandringer, og ingen andre segmenter kan måle seg med det.

Norge er og kommer i økende grad til å bli et attraktivt reisemål. For å sikre at den forventede økningen i besøkende blir så bærekraftig som mulig, bør pilegrimsvandring være en av de aktivitetene vi legger til rette for. Derfor er det på høy tid at vi styrker det offentlig-private samarbeidet for å ruste opp pilegrimsledene.

Ved å legge til rette for turisme som kan gi den reisende indre ro, spektakulære kultur- og naturopplevelser, gode menneskemøter og styrking av både den psykiske og fysiske helsen.

De regionale pilegrimssentrene må få midlene som er vedtatt i langtidsplanen, og vi må i større grad legge til rette for bærekraftig vekst langs de norske pilegrimsledene. For pilegrimene kommer, den snøballen har allerede rullet lenge.

Klarer vi dette løftet, kan pilegrim bli en av de mest bærekraftige og meningsfulle opplevelsene i Norge. Ved å legge til rette for turisme som kan gi den reisende indre ro, spektakulære kultur- og naturopplevelser, gode menneskemøter og styrking av både den psykiske og fysiske helsen. Det er en god investering på vei inn i et nytt årtusen!

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt