Verdidebatt

Den norske mistenkeliggjøringen av jøder

JØDENES SITUASJON: Partiet Rødt har i liten grad vist ledelse og analyse av situasjonen for norske jøder, men vært med å rope avlagte slagord fra 1970-tallet.

Innlegget ble først publisert på Stein Lillevoldens Facebook-profil. Vårt Land trykker innlegget etter tillatelse fra Lillevolden.

Med rette er det, verden over, raseri og fortvilelse over den brutale krigen Israel gjengjelder Hamas’ forferdelige terrorangrep. Både Hamas og Israel har mye de burde stå til rette for, men i Norge har sentrale deler av venstresiden rettet fokus ikke bare mot Israel, men mot norske jøder. De behandles som om de støtter vold mot sivile palestinere, og det forlanges at de skal forklare deres relasjon til sionisme.

«Sionistiske provokasjoner»

Jeg har norske venner bosatt i Israel som mottar voldsomme kommentarer på sosiale medier fra norsk venstreside. Ved 8. mars-demonstrasjonen i Oslo var det særlig Rødt-representanter som skapte en fortelling om «sionistiske provokasjoner». Partiet Rødt har i liten grad vist ledelse og analyse av situasjonen for norske jøder.

Rødt søsterparti her i Danmark, Enhedslisten har til nå hatt en langt tydeligere ledelse. Noen dager etter Hamas’ terrorangrep skrev politisk ordfører, (partileder), Pelle Dragsted: Udover at være en brutal terrororganisation, er Hamas en islamistisk, reaktionær, kvindefjendsk, homofobisk, antidemokratisk og stærkt antisemitisk-racistisk bevægelse, som fortjener modstand fra alle progressive kræfter i verden. Den reaktionære politiske islamismes fremmarch i den arabiske verden siden 80erne er noget af det værste der er sket for den palæstinensiske sag.

Stein Lillevolden, Foto: Kyrre Lien /NTB

Ingen utskjelling av danske jøder

Dette skiller seg fra det bildet av en frigjøringsorganisasjon mange på norsk venstreside fremmer. Nå er det delte meninger i Enhedslisten om partiledelsens tilbakeholdenhet overfor mange av solidaritetsdemonstrasjonene i Danmark og de er under sterkt press. Uansett har det ikke her vært den type offentlig angrep og ubehagelig direkte utskjelling av danske jøder som vi ser fra deler av den norske venstresiden.

Norge har som kjent den sorteste historie når det gjelder mistenkeliggjøring av jøder, og vi trenger ikke å gå tilbake til Grunnlovens jødeforbud, paragraf 2 i 1814, eller norsk i beste fall passivitet, i verste fall deltagelse i deportasjonene av jødene under krigen. Det er mange nyere eksempler.

I 1968 og 1969 satte det paranoide kommunistregimet i Polen gang i en antisemittisk kampanje som gjorde det umulig å leve for polske jøder i landet, ved at de ble fratatt arbeid, bolig, utdannelsesplass. Så mange som 30.000 polske jøder måtte flykte.

Danmark tok imot 4000 polske jøder på flukt, Sverige tilsvarende mange, mens Norge ikke tok imot noen. Deretter ga myndighetene en fordekt og mistenkeliggjørende forklaring på nei til å ta imot jøder på flukt. For at dette 0 ikke skulle se ut som et politisk vedtak, tok Norge i bruk regelverket fra krigens slutt, som i 1946 skulle hindre «for mange...» jøder kom til landet.

Jødiske «sionister»

Helt uten blygsel pålegger de så i 1969 Det Mosaiske Trossamfunn det økonomiske ansvar for eventuelle polske jøder de «ønsket» inn i Norge. Dette er altså bare 23 år etter at de jødiske trossamfunn med det norske storsamfunnets hjelp nærmest var utradert i utryddelsesleirer. Trossamfunnet hadde heller ikke fått politisk og økonomisk støtte til gjenetablering i Norge, så det var et sterkt redusert, fattig og traumatisert jødisk samfunn her i 1969. De hadde selvfølgelig ingen mulighet til å gi den norske regjering garantier om boliger, arbeid og økonomi for polske jødiske flyktninger. Norske myndigheter kunne deretter tvette sine hender og si at norske jøder ikke ønsket polske jøder inn i landet.

Slik kan bevisbyrden alltid vendes i det ensrettede norske samfunn! Det er derfor ingen overraskelse når norske jøder i dag føler seg såret av den politiske kampanjen og mistenkeliggjøring som nå føres mot jødiske «sionister».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt