Påsken og forsoningens mulighet
KONFLIKT: Det er to aspekter som er nødvendige for at en forsoning kan bli til: Det må gjøres et «minnearbeid» for å få en felles forståelse av konfliktene, og en maktanalyse for å få fram maktforholdene bak krenkelsene.
– Fortellingen om nattverdsmåltidet har også noe å si om forsoning mellom mennesker, skriver Halvor Moxnes. Foto av flanellograf: Erlend Berge
Erlend Berge
Når vi snakker om forsoning i påsken tenker vi oftest på forsoning mellom Gud og mennesker. Men fortellingen om nattverdsmåltidet har også noe å si om forsoning mellom mennesker.
Det var i et innlegg om nattverdteksten fra Lukas 22:14-23 på Teologdagene at jeg ble klar over hvordan dette perspektivet kaster nytt lys over teksten. Hos Lukas kommer forholdet mellom Jesus og disiplene, og mellom disiplene innbyrdes i fokus. Det er flere tillegg i teksten som ikke finnes hos Matteus- og Markus, som peker på konflikter og hvordan de kan overvinnes.
En artikkel om «Forsoningens muligheter og begrensninger» av Tormod Kleiven, professor em ved VID , gir hjelp til å forstå dette aspektet i fortellingen. Perspektivet i denne artikkelen er hva som skjer når samvirke mellom mennesker blir utfordret gjennom konflikter og krenkelser. Da er forsoning et nøkkelbegrep. Det er to aspekter som er nødvendige for at en forsoning kan bli til: Det må gjøres et «minnearbeid» for å få en felles forståelse av konfliktene, og en maktanalyse for å få fram maktforholdene bak krenkelsene.
Bestill abonnement her
KJØP