Det er de som vil endre, som bryter enheten

Vi er flere unge pastorer og ordinerte som ønsker å holde fast på Frikirkens lære om samlivet. Vi anerkjenner at dette er et så viktig spørsmål at vi ikke kan leve med at det forkynnes og praktiseres ulike syn innad i kirkesamfunnet.

Ifølge vårt skriftsyn er ekteskapet så sentralt at det er å regne som et lærespørsmål, ikke bare en etisk problemstilling. Vi stiller oss bak synoderådets vedtak om at samlivsteologi er kirkesplittende og et bekjennelsesspørsmål. Kirken trenger å positivt definere vår felles bekjennelse, «Dette utgjør oss». Vi heier på at Frikirken med positivt fortegn sier at ekteskapet er sentralt og med det markerer en grense.

Urovekkende signaler

Synoderådets vedtak splitter ikke kirkesamfunnet, slik noen hevder. Synoderådet har med sitt vedtak bekreftet det som har vært Frikirkens historiske syn. Dermed er de som vil endre, som bryter enheten. De som ønsker å endre læren på dette punktet sitter med bevisbyrden for hvorfor endring bør skje. Vi blir ikke overbevist av deres argumenter.

Vi klarer ikke se et realistisk, eller teologisk rom for én kirke som forkynner to motstridende syn på ekteskapet. Signalene vi ser i sosiale medier og andre fora tilsier at dersom vi ikke stiller oss bak vedtaket, vil det kjempes helt til to likestilte syn er stemt frem.

Når vi ser våre lutherske søsterkirker i de norske og svenske folkekirkene, blir vi urolige for en slik fremtid. Det er urovekkende signaler som kommer for rommet til det historisk konservative synet i disse kirkene, blant annet uttrykt av biskop i Oslo og biskop i Stockholm stift – som signaliserer at de vegrer seg mot å ordinere konservative.

Bør bekjenne felles syn

Vi har forståelse for at denne saken og synoderådets vedtak vekker sterke følelser og engasjement. Noen blir såret og kjenner på frykt som følge av vedtaket. Vi oppmuntrer disse, våre meningsfeller og spesielt unge til demokratisk deltakelse. De troendes styringsrett står sterkt, uttrykt gjennom menighetsmøtet og vår synodale struktur. Allikevel mener vi at Frikirkens best kan bestå ved å bekjenne ett felles syn på ekteskapet.

Når vi ser våre lutherske søsterkirker i de norske og svenske folkekirkene, blir vi urolige for en slik fremtid.

Flere av oss har bakgrunn fra andre kirkesamfunn og organisasjoner enn Frikirken. Det er godt å se at tilhørighet til Frikirken ikke defineres av slektskap og historie. Vi setter pris på alle ledere og menigheter som har gitt mange av oss tillit i ung alder, slik at vi kan få lære, lede og vokse på veien til ordinasjon.

Vi er takknemlige til menighetene våre og til ledelsen i Frikirken som bekrefter vår opplevelse av indre kall, gjennom deres ytre kall. Vi opplever oss ønsket og velkommen til å lede, tjene og bidra.

Astrid Fjeldly Lande, Ungdomspastor Råde Frikirke

Karl-Johan Kjøde, Eldste Mortensrud Frikirke

Jan Samuel Willoch, Eldste Mortensrud Frikirke

Eivind Landro, Pastor Ulsteinvik Frikirke

David Fjeldskår, Feltpastor

André Myhren, Ordinert eldste og tidligere pastor

Stian Hansen, Pastor Hånes Frikirke

Alexander LaPierre, Pastor Arendal Frikirke,

Rune Daltveit, Pastor Lillesand Frikirke

Christer Rahm, Pastor Brunlanes Frikirke

Tommy Strøm Andersen, Pastor Randesund Frikirke

Øyvind Døvik, Pastor Randaberg Frikirke

Hanne Sugustad Kvåle, Eldste Trondheim Frikirke

Martin Øystese, Eldste Trondheim Frikirke

Jan Kristian Hananger, Eldste Lyngdal Frikirke.

Thore Søvik, Pastor Lyngdal Frikirke

Kristian Næss Holm, Ungdomspastor Lillesand Frikirke

Ingebrikt Kvam, pastor i Trondheim Frikirke

Oskar Hadland, pastor Oslo Østre Frikirke

Eirik Austeng, pastor Hamar Frikirke