Verdidebatt

Forskjellsbehandling av flyktninger

INTERGRERING: Noe av Drammen kommunes problem er at de ikke er tydelige på langs hvilken akse de har integreringsproblemer og hvorfor landbakgrunn er et viktig element her.

Det har kommet mange reaksjoner på Drammen kommunes vedtak om å kun ta imot flyktninger fra Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre ytret seg kritisk, men modererte seg senere. Gruppeleder i Drammen Senterparti, Simon Nordanger har politianmeldt kommunen for diskriminering, mens VGs Shazia Majid har kalt vedtaket for «et gufs fra fortiden». Vi i Minotenk, Likestilling Inkludering og Nettverk (LIN) og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) mener forslaget fra Drammen kommune viderefører tanken vi har sett helt siden krigen i Ukraina brøt ut. Nemlig tanken om at Europa som et forestilt fellesskap, får usolidariske og regelrett diskriminerende resultater også for nordmenn med foreldre fra land i det globale sør.

Drammen kommune er kjent for sitt gode integreringsarbeid. Kommunen vant bosettingsprisen i 2014 og ble nominert igjen i 2021. Så at det skjer mye bra i Drammen på integreringsfeltet er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at ønsket om å ha en vellykket integreringspolitikk står sterkt i Drammen. Det vi derimot betviler, er Drammen kommunes evne til å reflektere rundt ringvirkningene et slikt vedtak kan ha for menneskene i byen, og ikke minst moralen i vedtaket.

Det handler ikke om unngå vanskelige spørsmål, men å identifisere dem og unngå forbigåelser.

Et betimelig spørsmål å stille er hva som faktisk regnes som god integrering og hvilke kriterier som må være oppfylt for å kalle den vellykket. Integrering i et samfunn skjer langs flere akser, det være seg jobb, utdanning, frivillighet, eller sosialt nettverk. Noe av Drammen kommunes problem er at de ikke er tydelige på langs hvilken akse de har integreringsproblemer, og ikke minst hvorfor landbakgrunn er et viktig element her. Det handler ikke om unngå vanskelige spørsmål, men å identifisere dem og unngå forbigåelser.

Ikke-vestlige innbyggere

Tanken om hvilke flyktninger som er enkle å integrere, går hånd i hånd med tanken om et forent Europa som per definisjon er likere hverandre enn mennesker fra andre verdensdeler. Ett av problemene som oppstår er at i det mangfoldige Norge, og Drammen, allerede bor mennesker som identifiserer seg som «ikke-vestlige» og som har annen religion, hudfarge og politiske overbevisning enn eksempelvis ukrainere, som om alle ukrainere er like.

Symbolikken Drammen kommune vifter med ligner som Shazia Majid skriver i VG 15. februar, på saker vi har sett i Norge tidligere. Der mennesker er redde for at borettslagene blir for mørke eller at Norge ikke lenger er et land for nordmenn. For mange nordmenn med etnisk minoritetsbakgrunn er forskjellsbehandling av flyktninger kun et kontinuum av slik vi allerede ser verden. En verden der Vesten som geopolitisk sentrum i stor grad legger føringer for valg som også har moralske dimensjoner. For i det øyeblikket mennesker med lik status; flyktninger, blir behandlet ulikt, er det nærmest umulig å ikke se dette i et større bilde.

Bildetekst

Ukrainere selv har ingen skyld for at de settes opp mot andre flyktninggrupper, men gullstandarden Norge har satt bør gjelde flyktninger fra andre land også. Begrepet «ikke-vestlig» begynner å få en svært ladet betydning når kommuner setter ukrainere opp mot omtrent alle andre flyktninger. Det er lenge siden vi har sett lignende generalisering av en gruppe mennesker som først og fremst har til felles at de ikke er «vestlige». Hvordan oppleves dette for de av drammenserne som har «ikke-vestlig bakgrunn» og vil dette påvirke deres tillit og forhold til dagens kommunestyre?

Det viser seg riktignok at Drammen ikke er eneste kommune som tenker i disse baner. 23. februar skriver Vårt Land at Vardø, Frosta og Siljan også har vedtatt at de bare vil bosette ukrainske flyktninger. Ordfører i Vadsø, Hermod Larsen (H) sier til Vårt Land at det handler om språk og at de ikke kan ha 10-15 forskjellige språk i kommunen med tanke på helse og utdanning. I et økonomisk presset kommune-Norge har Larsen et viktig poeng, nemlig at mange kommuner rett og slett ikke har råd eller mulighet til å levere gode nok tilbud til nyankomne fra alle land. Det er et spørsmål om kapasitet.

Det er omgivelsene som gjør deg til en flyktning

Bekymringen vår handler om den utbredte tanken om at ukrainere er bedre å få til Norge enn andre flyktninggrupper, og at den skal få direkte og indirekte føringer for kommunes vedtak på grunnlag som faktisk er legitime. For eksempel at kommunene argumenterer med mange forskjellige vinklinger og begrunnelser, men at de alltid ender opp med at det er de ukrainske man ønsker velkommen.

Kommune i moralsk nød

Det er omgivelsene som gjør deg til en flyktning. Og statusen din som flyktning gir deg også rettigheter verdens land er blitt enige om, folkeretten. I det vi lar kommunene selv velge hvilken landbakgrunn flyktningene skal ha, setter vi en mulig presedens, som i et «worst case»-scenario ta fra millioner av mennesker håpet om å flykte innenfor et legitimt system. Hvis systemet åpner for å selektere flyktninger ser vi liten grunn til å tro at dette vil komme mennesker med mye pigmenter fra det globale sør til gode.

Det er et juridisk problem og det bør skape en del spørsmål om hvem asylsystemet egentlig er for i dag. Og ikke minst bør det skape noen diskusjoner om moral. Vi mener at Drammen kommune tar et moralsk feil valg når de legger forbehold for mottak av flyktninger basert på landbakgrunn og hvem de mener er enklere å integrere. Asylrett, folkerett og menneskerettigheter handler ikke om kultur og samfunnsøkonomi, men om menneskeverd og moral.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt