Ramadanpynten tyder på at Oslo blir en mer livssynsåpen by

Byrådsleder i Oslo Eirik Læ Solberg (H) holdt valgkampløftet sitt og pyntet en gate i Oslo til ramadan. I Roald Amundsens gate, rett utenfor Rådhuset, ble lysene tent i går, kvelden før den muslimske fastemåneden forventes å starte.

I Oslo og Norge er dette noe nytt. Belyste og pyntede gater forbindes først og fremst med førjulsstemning og julehøytiden. Det er derfor ikke så rart at et slikt initiativ skaper noe debatt og hevede øyenbryn. Mer interessant er det at reaksjonene virker å være overveiende positive, både blant muslimske og ikke-muslimske innbyggere.

Tro i offentlige rom

Eksempelvis støtter lederen for Oslo KrF, Øyvind Håbrekke, den positive holdningen til tro i det offentlige rom som tiltaket utviser. Oslo er en religiøst og kulturelt mangfoldig by. Utspillet til Oslo FrPs Magnus Birkeland, som blander kortene når han ser ramadanbelysning i sammenheng med æresrelatert vold, hører til unntakene og har fått lite gehør. Kanskje oslofolk rett og slett er klare for å utvide kjære tradisjoner og åpne opp for nye elementer, uten at det går på bekostning av de gamle?

Byrådsleder Solberg begrunner initiativet til ramadanmarkeringen med ønsket om å være en raus og inkluderende by. Ramadan er en viktig høytid for en stor minoritet i byen. Når den blir synliggjort i bybildet signaliserer det at også disse tradisjonene tilhører Oslo og er en del av et større «vi».

Ti prinsipper

Å åpne opp for ramadanpynt i det offentlige rom kan dessuten tyde på at Oslo er i ferd med å bli en mer livssynsåpen by. Det hadde vært mulig å gi de pyntede lyktestolpene et enda mer solid fundament gjennom en forankring i en vedtatt tros- og livssynspolitikk. Dessverre er en slik politikk fortsatt ikke på plass, til tross for at det snart er fire år siden at tros- og livssynsutvalget, som ble nedsatt av bystyret i 2018, leverte sin grundige rapport med anbefalinger for en helhetlig, konsekvent og gjennomtenkt politikk. I rapporten Tro det eller ei foreslås det ti prinsipper for en kommunal tros- og livssynspolitikk som gir et godt grunnlag for å forankre høytidsbelysningen politisk, og for å diskutere noen av de prinsipielle problemstillingene som reises.

Et livssynsåpent samfunn innebærer å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige.

Hvis disse prinsippene hadde vært vedtatt politisk, hadde det for eksempel vært mulig å vise til prinsipp nr. 6: «Tro og livssyn er en ressurs for enkeltmennesker og for samfunnet. Synlig religiøs og livssynsbasert aktivitet i regi av tros- og livssynssamfunn skal være en ønsket del av bybildet». Utvalget ønsker altså ikke et «nøytralt» offentlig rom blottet for religiøse eller livssynsmessige symboler. Et livssynsåpent samfunn innebærer å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige.

Samtidig fordrer denne åpenheten også at ulike religioner og livssyn likebehandles (prinsipp nr. 2). Derfor er det klokt av byrådslederen å presisere at byrådet er åpent for å legge til rette dersom også andre trossamfunn ønsker offentlige markeringer av sine høytider. Initiativet til og finansieringsansvaret for fremtidige markeringer plasseres imidlertid hos tros- og livssynssamfunn, næringslivet og andre aktører. Også dette kan begrunnes med utgangspunkt i tros- og livssynsutvalgets prinsipper. For det første, i tråd med utvalgets 10. prinsipp, er ikke Oslo kommune en tjenesteleverandør for tro og livssyn. Kommunens rolle skal heller være å legge til rette for at tros- og livssynssamfunnene kan ivareta sine medlemmer på en god måte.

Opp til Oslo kommune?

For det andre kan det bli krevende å ivareta prinsippet om likebehandling hvis det er Oslo kommune som skal bestemme hvilke høytider som fortjener en offentlig markering. Hovedstaden er velsignet med et stort mangfold av religioner og livssyn. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo har per i dag 40 medlemssamfunn som representerer hele tretten forskjellige religioner og livssyn. I en såpass livssynsmangfoldig by går det nesten ikke en dag forbi uten at en høytid feires. Over hundre ulike høytider er oppført i den flerreligiøse høytidskalenderen, som STL produserer hvert år. Det vil være en krevende øvelse for kommunen å vurdere hvilke religioner og hvilke høytider som skal inkluderes og hvilke som ikke får være med. Å åpne opp for tilrettelegging i samarbeid med tros- og livssynssamfunnene selv er derimot et godt eksempel på en livssynsåpen by som åpner opp hos seg selv. Det gjelder ikke minst Rådhuset og de omliggende arealene, som fortsatt har et regelverk som stenger ut religiøse arrangementer.

Vi forventer derfor at byrådet raskt gjenopptar den politiske behandlingen av utvalgets grundige rapport og anbefalinger.

Helhetlig politikk

Vi i STL Oslo ønsker velkommen initiativer som åpner offentlige fellesrom for markering av ulike høytider. Det er med på å skape tilhørighet for byens minoriteter og gir bybefolkningen anledning til å bli kjent med ulike tradisjoner og måter å feire på. Vi har allerede denne erfaringen fra sikhenes Turbandagen, som er knyttet til feiringen av høytiden Vaisakhi, Rabita-moskeens «Id for alle» og den flerkulturelle pinsefestivalen som arrangeres av Norges Kristne Råd.

Diskusjonen rundt ramadanbelysning viser igjen behovet for en vedtatt, prinsipiell og helhetlig politikk for Oslo som konkretiserer hva det betyr at Oslo er en livssynsåpen by. For å unngå polariserende debatter rundt enkeltsaker er det viktig at slike initiativ forankres i en prinsipiell politikk med bredest mulig politisk oppslutning. Vi forventer derfor at byrådet raskt gjenopptar den politiske behandlingen av utvalgets grundige rapport og anbefalinger. I mellomtiden ønskes alle muslimer en god ramadan!